Hvis du er på utkikk etter en tursti i Forêt de Fontainebleau, er det vanskelig å gå glipp av den historiske Sentier de Denecourt. Sammen med Jean-Claude Polton, spesialist på Claude Denecourt og forfatter av biografien "Claude-François Denecourt, 1788-1875, l'amant de la forêt de Fontainebleau" (Claude-François Denecourt, 1788-1875, Claude-François Denecourt, 1788-1875, elskeren av Fontainebleau-skogen ), og medlem av Fontainebleau-skogens venner, legger vi ut på oppdagelsesferd på denne lett tilgjengelige turstien, som er full av oppdagelser.
Claude-François Denecourt (1788-1875), en tidligere soldat og vaktmester, regnes som fotgjengerturismens far. Etter å ha mistet jobben i Fontainebleau i 1832, fant han tilflukt i skogen og gjorde det til en lidenskap. Fra 1839 og utover var han en visjonær som skapte skiltede stier, markerte bemerkelsesverdige trær og steiner og utviklet attraksjoner som fontener og grotter. Hans populære guidebøker og kart oppfordret besøkende til å utforske skogen til fots, noe som gjorde Fontainebleau til et must for naturelskere.
Han ble kritisert av noen kunstnere, men fikk støtte fra store litterære personligheter som Théophile Gautier, som ga ham kallenavnet "Sylvain". Arbeidet hans, som ble finansiert gjennom salg av publikasjoner og abonnementer, ble videreført etter hans død av hans disipler og foreninger, noe som gjorde arbeidet hans til en varig arv for grønn turisme. På denne måten forvandlet Denecourt Fontainebleau-skogen til en modell for vandring og oppdagelser som er tilgjengelig for alle.
Denne ruten ble først publisert i september 1849 i Denecourts guide "Délices de Fontainebleau, itinéraire d'une charmante promenade au débarcadère par le Calvaire et le Point de vue de la Reine des Bois", og inkluderte i utgangspunktet verken Tour Denecourt, som ble bygget i 1851, eller den ennå ukjente Roche Éponge, og ikke alle fontenene var anlagt. Ruten var utformet for å invitere de reisende til å utforske skogen etter besøket på slottet før de dro tilbake til stasjonen, og den unngikk Valvins-veien, som Denecourt hadde beskrevet som "avskyelig og stinkende". Jernbanens ankomst til Avon i august 1849 revolusjonerte den lokale turismen, og Denecourt inviterte turgåere til å betrakte dette symbolet på industrielt fremskritt gjennom sine reiseruter, og beskrev togene i guideboken sin som gigantiske boaer som suste gjennom dalen, fengslende og skremmende på en og samme tid.
Detaljerte veibeskrivelser for Sentier des Quatre Fontaines-vandringen SentierDenecourt-Colinet n°2, følg de blå markeringene:
Underveis dukker det opp noen bemerkelsesverdige kuriositeter, som Némorosa-medaljongen, skapt i 1848 av Adam-Salomon, som forteller historien om en legende skapt fra bunnen av, og Fouchier de Careil-medaljongen, skapt av Ernest Dubois i 1907, som ligger på Tavernier-klippen. Emblematiske passasjer som Orloff-klippen og Caution-klippen forteller også fascinerende historier som knytter russiske ambassadører og generøse givere til denne mytiske skogen.
Turen tar oss også til Colinet-grotten, en hyllest til Charles Colinet, som fortsatte Denecourts arbeid, der en bronsemedaljong av Léon Gausson og et dikt av Alphonse Retté minner om sølvbryllupet til dette kollektive initiativet. Blant skattene som er spredt rundt omkring, er Svampeklippen, som ble oppdaget i 1866, restene av en gammel drikkefontene og haugen med arboretet, designet av botanikeren Gaston Bonnier.
Vandringen gir også anledning til å beundre kunstige og rent dekorative fontener, som Isabelle-fontenen, som er tilegnet datteren til billedhuggeren Adam-Salomon, eller Touring Club de France-fontenen, som ble innviet i 1901. Hvert stopp er en påminnelse om den kollektive innsatsen for å forvandle Fontainebleauskogen til et tilgjengelig fristed der kunst og natur møtes i harmoni.
Her og der oppdager vi det som en gang var virkelige sosiale stoppesteder, tilgjengelige til fots eller med hest og kjerre, der piknikplasser og forfriskningsboder hørte til dagens orden.
Høydepunktet på turen er Tour Denecourt. Dette tårnet er restaurert flere ganger, og fra tårnet har man panoramautsikt over Seinedalen og, på klare dager, helt til Paris. Bygningen ble opprinnelig kalt "Fort l'Empereur" av en lojal bonapartist med tilnavnet "Sisyfos av Fontainebleau", og ble innviet i 1853 av Napoleon III og keiserinne Eugénie. Den var imidlertid bygget uten mørtel, og kollapset fullstendig den 28. januar 1878. Året etter ble det satt i gang en underskriftskampanje av "sylvain" Colinet som samlet inn mer enn 2000 franc, noe som gjorde det mulig å gjenoppbygge tårnet solid og heve det med mer enn en meter. I 1882 omdøpte byrådet i Fontainebleau dette monumentet til "Tour Dénecourt", og i dag kan man fra tårnet nyte en enestående 360-graders panoramautsikt over Fontainebleau-skogen og området rundt, med glimt av byer og landsbyer som Samoreau og Fontainebleau.
Vandringen fortsetter til Golgata-korset, som opprinnelig hadde tre kors. De ble reist mellom 1731 og 1735, under Ludvig XVs regjeringstid. De ble ødelagt i 1793 under den franske revolusjonen, i likhet med de andre korsene i skogen, men ble satt opp igjen i 1805. Fra denne odden kan du beundre utsikten over byen Fontainebleau, det berømte slottet, Butte Monceau og Avon-viadukten, som ble bygget i 1849 for å gi plass til jernbanelinjen Paris-Lyon.
Denecourt, med kallenavnet "Sylvain", viet livet sitt til å utvikle skogen, tegne piler på trærne og gi navn til steder som var inspirert av mytologi eller hans eget liv. Et eksempel er Désirée-fontenen, som er oppkalt etter kona til en venn.
Med sine 300 km med stier og landskap som er formet av tidens tann, er Fontainebleau-skogen fortsatt et unikt reisemål for en kombinasjon av natur, historie og kontemplasjon. Ved hver eneste sving inviterer Denecourts og Colinets fotspor oss til å gjenoppdage essensen av grønn turisme, en blanding av poesi og kulturarv.
Kilder :
Plass
Fontainebleau-Avon stasjon
gare de fontainebleau-avon
77210 Avon
Priser
Gratis