Gabriel Donzellis første enmannsforestilling innledes med denne enkle replikken: "Hei, jegheter Gabriel , jeg skal fortelle deg om livet mitt, det har hatt sine oppturer og nedturer, men ikke bekymre deg, det er snart over".
21-åringen sto på scenen i Palais des Glaces først og fremst på grunn av et "behov for å fortelle (sin) personlige og emosjonelle historie", og fremfor alt for å kunne fortelle historien om sin største demon, sykdommen han led av som barn.
Denne sykdommen, en ekte familieulykke, ble også gjenstand for en annen kunstnerisk fortelling, ledet av hans egne foreldre, Valérie Donzelli og Jérémie Elkaim på det store lerretet, med filmen"La Guerre est Déclarée".
For forfatteren av sitt eget show er det å snakke om sykdom i begynnelsen av tjueårene en måte å bygge seg opp og roe seg ned på, men også en måte å endelig få utløp for lysten til å fortelle historier og bli lyttet til. Gabriel Donzelli velger humor for å formidle sine behov og ønsker, men også for å beskytte seg mot blikket til de som tar imot ham.
Det er en rørende og intim forestilling, skrevet sammen med Timothé Fiorini, som forfatteren deler sine mange og allsidige inspirasjonskilder med; standup-personligheter og komikere generelt, deriblant Baptiste Lecaplain, men også Franck Dubosc og hans komiske genialitet, eller Jim Carreys spill, på grunn av galskapen. "C'est bientôt fini" spilles hver tirsdag kveld på Petit Palais des Glaces frem til 2. januar 2024.
