Calogeros konsert på Paris La Défense Arena 9. mars 2024 vil bli husket som et unikt øyeblikk av musikk og følelser. Klokka 20.30, etter et kort oppvarmingsnummer av Marie Poulain, gikk Calogero overraskende opp på scenen og satte seg rolig ved pianoet under det fortsatt opplyste scenelyset. Hans fremføring av"Dénouement heureux", etterfulgt av"Si seulement je pouvais lui manquer", fortsatt alene ved pianoet, fanget oppmerksomheten til publikum, som først var forvirret, før de ble fullstendig revet med.
Den atypiske åpningen ble avløst av et show som var like rikt på følelser som på overraskelser. Så snart lyset ble slukket, begynte Calogero sammen med musikerne sine å spille"A.M.O.U.R.", som markerte starten på et fantastisk show med et innovativt lysshow. Publikum ble invitert til å laste ned en applikasjon før konserten, og via Bluetooth-tilkoblingen lyste alle tilkoblede telefoner opp i takt med showet. Så i stedet for å oppleve konserten gjennom telefonskjermen, bidro publikum til kveldens visuelle magi og levde seg helt inn i øyeblikket.
Calogeros opptreden var det ene høydepunktet etter det andre, fra Pasis overraskende inntreden på"Face à la mer" til avsløringen av"Derrière ma fenêtre", der Calogero fortalte om sin barndom og sin begynnelse i musikken, i Échirolles, sammen med broren, før han introduserte oss for sin Korg 800DV, som han produserte sine første komposisjoner på. Hver sang, hver interaksjon med publikum, tilførte et lag av intimitet til en allerede eksepsjonell kveld.
Duetten med Marie Poulain på"Le hall des départs" tilførte en sensuell og rørende dimensjon og illustrerte Calogeros evne til å skape øyeblikk av unik medfølelse. Samarbeidet med Gaëtan Roussel på låter som"La nuit n'est jamais noire", fra hans siste album, og"J't'emmène au vent", en hit av gruppen Louise Attaque, var høydepunkter som vitnet om artistens musikalske mangfold og sjenerøsitet.
Kveldens overraskelse var utvilsomt ekstranummeret, der Calogero kom med en følelsesladet erklæring om at han skulle oppfylle en barndomsdrøm og la til: "Hvis jeg ikke hadde begynt med musikk, ville min andre drøm ha vært å bli bassist i Téléphone! Og i kveld er tilfeldigvis Jean-Louis Aubert og Richard Kolinka blantpublikum!". De to stjernene ble med ham opp på scenen og fortalte at de hadde blitt svært overrasket over å få tilbudet på sms under konserten. Jean-Louis på gitar, Richard på trommer og Calogero på bass fremførte "Ça, c'est vraiment toi", et øyeblikk av ren rock som elektrifiserte publikum. Etter denne euforien brakte artisten atmosfæren tilbake til en dyp intimitet ved å dele scenen med døtrene Romy og Nina i noen rørende akustiske duetter, før han avsluttet med mantraet"Si tu passes par là".
I løpet av den tre timer lange konserten ga Calogero ikke bare en eksepsjonell musikalsk opptreden , han delte også deler av livet sitt og skapte en sjelden og verdifull kontakt med publikum. Med sine personlige anekdoter og musikalske øyeblikk gjorde han konserten til en intim og uforglemmelig opplevelse, selv i hjertet av en arena med 40 000 tilskuere.
Denne Calogero-konserten på Paris La Défense Arena var utvilsomt en feiring av livet, kjærligheten og musikken, gjort magisk av oppriktigheten og sjenerøsiteten til en virkelig eksepsjonell artist.
