OL i Paris 2024 arrangeres i Frankrike fra 26. juli til 11. august, og vektløftingskonkurransene går over fem dager, fra 7. til 11. august 2024, påArena Paris Sud, som ligger ved Porte de Versailles. Kvinnelige utøvere skal konkurrere i vektklassene 49 kg, 59 kg, 71 kg, 81 kg og over 81 kg, mens mannlige utøvere skal konkurrere i vektklassene 61 kg, 73 kg, 89 kg, 102 kg og over 102 kg.
I hver av disse vektklassene skal 12 vektløftere konkurrere i to øvelser: rykk og støt, med tre forsøk i hver. Til sammen vil 10 olympiske titler bli delt ut til utøverne!
Mens du venter på å se disse styrkeprøvene, kan du (gjen)oppdagevektløftingens historie, lære deg reglene i denne sporten for de store tullingene og huske rekordene og de store idrettsøyeblikkene i vektløftingens historie.
Vektløfting har eldgamle røtter som går helt tilbake til antikken. De første sporene av vektløftingskonkurranser finner vi i den greske og egyptiske sivilisasjonen, der sterke menn demonstrerte og sammenlignet styrken sin med hverandre ved å løfte tunge steiner. Moderne vektløfting vokste imidlertid frem på 1800-tallet som en internasjonal idrett, særlig i Tyskland, Østerrike, Frankrike og England, der den første konkurransen ble arrangert i 1887.
Vektløfting fikk sin olympiske debut i sommerlekene i Athen i 1896, med to øvelser på programmet: enarmsløfting og toarmsløfting. De enarmede øvelsene forsvant fra konkurransene i 1924, og ble erstattet av tre toarmede øvelser: benkpress, rykk og støt.
Benkpress forsvant også fra konkurransene i 1972 fordi bevegelsene var for farlige, og det var bare rykk (utøveren løfter stangen fra bakken til over hodet i én sammenhengende bevegelse) og støt (utøveren løfter stangen i to trinn, først løfter han den og plasserer den på forsiden av skuldrene, før han kaster den over hodet) igjen. Det var for øvrig ikke før under sommer-OL i Sydney i 2000 at kvinner begynte å konkurrere i OL!
I løpet av de siste tiårene har vektløfting fortsatt å utvikle seg, med innføring av vektklasser - nå 5 for menn og 5 for kvinner - og spesifikke teknikker. Vektløfting er fortsatt en av de mest krevende grenene i de olympiske leker, og setter utøvernes styrke, teknikk og konsentrasjon på prøve.
Vektløftere konkurrerer i spesifikke vektkategorier, med mål om å løfte maksimal vekt i forhold til sin egen kroppsvekt. De totale vektene som løftes i rykk og støt avgjør utøverens endelige rangering i vektklassen. Hver utøver har tre forsøk på å fullføre hver bevegelse, og vekten på stangen økes gradvis etter hvert vellykkede forsøk.
Tre dommere vurderer hvert forsøk med hensyn til overholdelse av reglene, spesielt løfterens korrekte sluttposisjon med stangen. Straffer kan ilegges for manglende overholdelse av reglene, for eksempel feil bevegelser eller dårlig teknisk utførelse.
På begynnelsen av 1900-tallet dominerte europeiske land vektløftingsverdenen, særligTyskland, Østerrike og Frankrike. På 1950-tallet tok Sovjetunionen over, etterfulgt av Kina, Tyrkia, Hellas og Iran noen tiår senere, på 1990-tallet.
Vektløfting i de olympiske leker har skapt noen minneverdige øyeblikk og eksepsjonelle prestasjoner gjennom historien. Blant de mest berømte øyeblikkene og mest bemerkelsesverdige medaljene er Tyrkias Naim Süleymanoğlu under OL i Seoul i 1988, som vant en episk gullmedalje i fjærvektsklassen og ble den første mannen som løftet tre ganger kroppsvekten i rykk og støt.
Vi kan også nevne den tredobbelte greske olympiske mesteren Pyrros Dimas under OL i Atlanta i 1996, iranske Hossein Rezazadeh under OL i Sydney i 2000 og Athen i 2004 i supertungvektsklassen, og i nyere tid Nord-Koreas Rim Jong-sim under OL i London og Rio i henholdsvis 2012 og 2016.
Denfranske vektløfteren Romain Imadouchène, 29 år gammel og verdensmester i rykk og støt i 2022, er en av Frankrikes største medaljesjanser i denne disiplinen i Paris 2024!
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
