Materialister: Celine Songs romantikk med Pedro Pascal og Chris Evans sendes på Canal+

Etter den kritiske suksessen med Past Lives – Vårt tidligere liv, debuterer den sør-koreansk-canadiske regissøren Celine Song med Materialists, en amerikansk romantisk komedie med stjerner som Dakota Johnson, Pedro Pascal og Chris Evans. Filmen hadde kino- premiere i Frankrike 2. juli 2025, og vises på Canal+ tirsdag 17. mars 2026 kl. 21:09. Materialists følger tradisjonen med romantiske historier satt i New York, samtidig som den gir en moderne refleksjon over kjærlighetslivet i en tid preget av sosial status og materiell suksess.

I denne historien, som utspiller seg midt i Manhattan, jobber Lucy Mason (Dakota Johnson) som matchmaker i et byrå spesialisert på eksklusive dating. Hun setter opp andres kjærlighetsforhold med presisjon, men er langt mindre sikker på seg selv når det gjelder sin egen kjærlighetsliv. Alt forandrer seg når hun plutselig blir dratt inn i et uventet kjærlighetstriangel, der hun er delt mellom to menn som ikke har noe til felles.

På den ene siden står Harry Castillo (Pedro Pascal), en karismatisk finansmann med et bilde av stabilitet og sosial suksess. På den andre siden finner vi John Finch (Chris Evans), hans gamle partner, skuespiller og servitør med usikre inntekter, men med en oppriktighet som varer. Mellom materiell komfort og dyp hengivenhet, må Lucy ta et vanskelig valg som speiler en generasjons konflikt med de kommersialiserte relasjonene.

Førstegenerasjons traileren for Materialists

Celine Songs andre langfilm, Materialists, fortsetter temaer som allerede ble utforsket i Past Lives, særlig hvordan tidligere kjærlighetsforhold påvirker nåværende valg. Regissøren har blant annet hentet inspirasjon fra sin egen reise: før hun ble dramatiker og senere filmmaker, jobbet hun i et matchmakingsbyrå i New York, hvor hun fikk innblikk i hvor ofte klientenes kriterier kan være svært materialistiske i jakten på den perfekte partneren.

• Les også
• De beste kinoene i Paris

Filmen ble spilt inn i 35 mm i New York og omegn, spesielt i High Falls, mellom april og juni 2024. Filmsjefen Shabier Kirchners bilder fremhever en elegen­te og nesten surrealistisk by, mens Daniel Pembertons musikk bidrar til den sofistikerte stemningen. I denne moderne kjærlighetshistorien tar Celine Song opp det klassiske trekantdramaet, med tydelige hyllester til kjente romantiske filmer som Butch Cassidy og Sundance Kid av Billy Wilder eller Når Harry møter Sally av Rob Reiner.

Vår vurdering av Materialists

Regissert og skrevet av Celine Song, Materialists (2025) følger i kjølvannet av en samtidsromantisk komedie, men med en mer voksen, kritisk og elegant form. Ved å samle Dakota Johnson, Pedro Pascal og Chris Evans utforsker filmen mekanismene bak kjærlighet i en æra preget av kapitalistisk følelsering, samtidig som den ironisk stiller spørsmål ved hvordan kjærlighet forhandles i New Yorks mer privilegerte kretser. En løftet løfte som både lokker og farer, holdes i regi, men blir også hemmet av en viss emosjonell kulde.

Historien følger Lucy Mason (Dakota Johnson), en skarpsindig og distansert matchmaker i New York, som ser ut til å forstå kjærlighet bedre hos andre enn i sitt eget liv. I sentrum står Harry Castillo (Pedro Pascal), en karismatisk og sofistikert finansmogul, og John Finch (Chris Evans), hans tidligere partner, en svevende skuespiller som bærer en ærlig naivitet overfor sin rivalers overklasse. Dette kjærlighetstriangelet utspiller seg i en lineær fortelling med sporadiske flashbacks – symbolske glimt av brytningen deres, hvor kjærligheten knuses av økonomisk ustabilitet.

Den narrative dynamikken veksler mellom skarpe matchmaking-scener og mer kontemplative ensomhetsmomenter. Det langsomme, nesten teatralske tempoet er introspektivt og adskiller seg tydelig fra den nervefylte hastigheten i tradisjonelle romantiske komedier. Dette formvalget understreker filmens kritiske fokus, som peker på hvordan relasjoner reduseres til verdier som inntekt, status, størrelse og eiendeler. Likevel sliter denne satiren over det “følelseskapitalistiske” med å holde mål, og mister noe av kraften i en for strukturert og forutinntatt utforming, som ufrivillig gjenoppliver sjangertroper.

En sidehistorie om en klient som blir overfalt kunne gitt filmen en mer presserende feministisk dimensjon. Men denne tråden blir for brå og instrumentell, uten å overskride sin funksjon som rent illustrativ. Mangelen på emosjonell forankring gjenspeiles også i hovedkarakterenes utvikling.

Regissør Shabier Kirchner skaper en visuelt sofistikert estetikk: en billedrik skildring av New York som et luksuriøst landskap badet i gyldent lys, kledd i perfekte kostymer og minimalistiske rom. Daniel Pembertons musikalske score understreker denne visuelle elegansen med subtile, dramatiske нотer som reflekterer Lucy’s indre ambivalens uten å overvelde.

Dakota Johnson leverer en intens, kontrollert prestasjon – en iskald, nesten klinisk utgave av kjærlighet – som går hånd i hånd med hennes karakter. Hennes tolkning er troverdig, men bidrar også til det emosjonelle sløret som omslutter filmen. Pedro Pascal utstråler sitt vanlige sjarm, men hans rolle virker mer som en projeksjon av makt og trygghet enn en fullt utlevd individ. Chris Evans tilfører en råere ærlighet i rollen som John, men prøver å skape en troverdig kjærlighetstendens som ikke helt lykkes. Bare Zoë Winters, i et birolle, klarer å tilføre en ærlig følelsesmessig resonans i en vanskelig scene, noe som tilfører filmen et overraskende menneskelig øyeblikk.

Den manglende kjemien i kjærlighetstriangelet svekker filmens emosjonelle opphav. Publikum står ofte på sidelinjen, som observatører av et sosialt rollespill snarere enn deltakere i en følsom utvikling. Selv den sentrale flashback-scenen, som skulle kondensert fem år i en enkelt scene, savner dramatisk puls. Oppbruddet mellom Lucy og John, drevet av deres økonomiske knipe, fremstilles med en så kald distanse at det mister sin symbolske kraft.

Til syvende og sist vil Materialists appellere til et publikum som liker intelligente, estetiserte kjærlighetsfortellinger som biter seg i det sosiale og klassemessige sjiktet. De som setter pris på kontemplative, refleksive fiksjoner med gjennomtenkte dialoger og en særegen atmosfære, vil finne mye å hente her. Men de som foretrekker ramsaltfølelse, passion eller varme historier vil kanskje bli skuffet. Filmen tenker mye, snakker bra, men klarer ikke alltid å formidle det den ønsker å gi inntrykk av.

Materialister
Film | 2025
Kinopremiere: 2. juli 2025
TV-sending: 17. mars 2026 kl. 21:09 på Canal+
Romantisk komedie | Varighet: 1 t 57 min
Regi: Celine Song | Med: Dakota Johnson, Pedro Pascal, Chris Evans
Originaltittel: Materialists
Opprinnelsesland: USA

Med Materialists byr Celine Song på en moderne vri på romantisk komedie, hvor følelser står i kontrast til sosiale og økonomiske realiteter. I et stilfullt og sofistikert New York følger filmen hvordan kjærlighetsvalg kan bli en balansegang mellom lidenskap og trygghet, og avdekker motsetningene en generasjon møter i en verden der forhold stadig blir kommersialisert.

For de som er sensitive for denne tilnærmingen, kan også vurdere Past Lives – Våre tidligere liv, Celine Songs debutfilm som også utforsker forhold og livsvalg gjennom tidene. En annen klassisk referanse er Da Harry møtte Sally av Rob Reiner, en amerikansk romantisk komedie som med humor og presisjon graver i de romantiske relasjonenes kompleksitet.

Ønsker du enda mer? Ta også en titt på vår utvalgte liste over ukens filmer, serier og programmer du bør få med deg på TV, vår guide til de nyeste streamingutgivelsene på alle plattformer og dagens anbefaling Hva bør du se i dag på strømmetjenester.