Juryprisen på Cannes-festivalen 2025, Sirāt vises på Canal+ tirsdag 19. mai 2026 kl. 21.10. Regissør Oliver Laxe står bak dette dramaet som ble spilt inn i Saghro-ørkenfjellene i Marokko, og samler Sergi López, Bruno Núñez Arjona og Richard Bellamy.
Sirāt
Film | 2025
Kinoslipp: 10. september 2025
Visning på Canal+ : tirsdag 19. mai 2026 kl. 21:10
Drama | Lengde: 1t 54min
Av Oliver Laxe | Manus: Oliver Laxe, Santiago Fillol
Med Sergi López, Bruno Núñez Arjona, Richard Bellamy
Originaltittel: Sirāt
Opprinnelsesland: Spania
I fjellene i Sør-Marokko har Luis ikke hørt fra sin eldste datter på flere måneder. Med sønnen Estéban ved sin side slutter han seg til en gruppe ravere på vei mot en ny fest i ørkenen. Reisen blir etter hvert en fysisk og indre ferd, i et landskap der den indre søken møter kroppens og gruppens grenser.
Med Sirāt, Oliver Laxe går for første gang inn i den offisielle konkurransen på Festival de Cannes 2025, og går derfra med Juryprisen, tildelt ex æquo. Filmen ble også tildelt Cannes Soundtrack-prisen og Palm Dog Grand Prix, noe som bekrefter den spanske filmskaperens plass blant samtidens fremste regissører.
Regi av Oliver Laxe og skrevet i samarbeid med Santiago Fillol, byr filmen på en intens portrett av Sergi López, flankert av Bruno Núñez Arjona og Richard Bellamy. Innspillingen fant sted i det øde Saghro-området øst for Ouarzazate, og filmen kombinerer et eksistensielt drama, en sanselig opplevelse og en åndelig road movie. Den viser en radikal tilnærming som er tro mot Laxes filmografi.
Traileren til Sirāt
Gjennom Cannes-festivalens parallellprogrammer kom den spanske regissøren Oliver Laxe ut igjen med armene fulle av priser (Jurypris Un Certain Regard, FIPRESCI-prisen, Grand Prix Nespressos), og i år entrer han den offisielle konkurransen med Sirāt, et hallusinasjonsrikt og overbevisende road movie… og vår første favoritt i denne 78. utgaven.
I ørkenmassivet Saghro i Marokko er ravefesten i full gang. Det er dit Luis(Sergi López) ankommer sammen med sønnen Esteban. Han leter etter sin eldste datter Marina, som har forsvunnet. En ukjent verden åpner seg for ham, en verden av drømmende ravere i utkanten av samfunnet, moderne akrobater som han legger ut på en roadtrip gjennom Saharas ørken på jakt etter den neste festen datteren hans kanskje skal delta på.
Et ekte filmtrip, Sirāt setter stemningen fra starten med en første scenen av sensorisk fest. Kameraet glir mellom deltakerne (alle amatører), i takt med technoen. Det som er igjen, er å la seg rive med av verkets svevende rytme, båret av et særdeles gjennomarbeidet lydbilde (signert Kangding Ray), mellom dronetoner som treffer sjelen og bølger som går fram og tilbake. Hengende øyeblikk som tar deg med, omfavner, og varmer.
Gjennom landskap preget av sjelden skjønnhet kjører freaks i rekordfart i sine ombygde lastebiler, fulgt av faren i følget. Den virkelige verden er langt borte (selv om det rår uroligheter i landet), mens rommet er uendelig, og tiden synes å stå stille. Men et dramatiske hendelse kaster en skygge over festen og sender historien inn i en uforståelig nedoverbakke, som en bakrus etter en tøff kveld.
Filmen blir derfor noe annet og framstår som et tvilsomt arv etter Clouzots Salaire de la Peur.
Man kan kritisere den for unødvendige elektroshokk-scener – ja, i verste fall perverse – som undergraver en vel gjennomført fortelling, men Sirāt vil uten tvil ikke la noen være likegyldige.
Tittelen Sirāt bærer en dobbel betydning: på arabisk betegner den samtidig en vei og en symbolsk bro som forbinder helvete og paradis. Denne ambivalensen gjennomsyrer hele filmen, som er konstruert som en fysisk og samtidig åndelig ferd. Oliver Laxe erkjenner påvirkningen fra Abbas Kiarostami, særlig Smaken av kirsebær, i sin måte å nærme seg døden som et spørsmål om livet.
Med unntak av Sergi López består castet i stor grad av ikke-profesjonelle skuespillere, utvalgt for sin skjøre sårbarhet. Musikken, signert Kangding Ray, står i sentrum: den følger filmens forvandling, fra rå og kroppsnær techno til et renere, nesten immatielt lydbilde. Sirāt markerer dermed regissørens mest vellykkede samarbeid med en komponist så langt.
Blant annet produsert av Pedro og Agustín Almodóvar gjennom El Deseo, og for første gang støttet av en spansk kanal, Movistar Plus+, Sirāt fremstår som et vendepunkt i Oliver Laxes karriere, samtidig som det er hans mest tilgjengelige og mest radikale film.
Mland mellom sensorisk opplevelse og eksistensiell meditasjon utforsker Sirāt grensen mellom skygge og lys, tap og transcendens. Premiert i Cannes, fortsetter filmen en særegen tradisjon som utfordrer menneskelige grenser gjennom ekstreme landskap og overgangshistorier.
For å gå litt dypere, oppdag også vårt utvalg av filmer, serier og programmer du bør få med deg på TV denne uken, vår guide til utgivelser på alle plattformer og dagens utvalg Hva se i dag på strømmetjenestene.
