Marty Supreme, Josh Safdie-filmen med Timothée Chalamet i hovedrollen, fortsetter å gjøre seg bemerket etter kinolanseringen. Langfilmen er tilgjengelig for kjøp på VOD fra 18. juni 2026, deretter for utleie fra 2. juli 2026.
Marty Supreme
Film | 2026
På kino fra 18. februar 2026
Tilgjengelig på VOD for kjøp den 18. juni 2026
Tilgjengelig for VOD-utleie den 2. juli 2026
Biografisk drama, drama | Lengde: 2t29
Regi: Josh Safdie | Manus: Josh Safdie og Ronald Bronstein
Med Timothée Chalamet, Gwyneth Paltrow, Tyler, The Creator, Odessa A’zion
Originaltittel: Marty Supreme
Nasjonalitet: USA
Regissør Josh Safdie, i samarbeid med Ronald Bronstein, Marty Supreme følger Marty Mauser, en ung new-yorker fra beskjedent miljø, som har bestemt seg for å gjøre seg gjeldende i bordtennisverdenen på 1950-tallets tiår. Filmen trekker løst på historien til spilleren Marty Reisman, en skikkelse i sporten som er like kjent for spillet som for oppvisningsakter rundt det.
I etterkrigstidens New York finner bordtennisen sted i klubber, i små, uformelle lokaler eller improviserte spillesteder. Marty ser sporten som en vei opp den sosiale stigen og utvikler en ufravikelig ambisjon, overbevist om at troen på seg selv kan være nok til å tvinge skjebnen.
Gjennom sin ferd blir valgene hans stadig mer risikofylte. Mellom øyeblikk av storhet, løgner og opportunistiske strategier former han et offentlig bilde som av og til overdriver hva han faktisk får til. Filmen setter denne jakten på anerkjennelse opp mot sårbarheten til en mann som stadig står på kanten til å falle.
Josh Safdie, kjent gjennom Good Time og Uncut Gems, gjenforenes her med Ronald Bronstein om et prosjekt som stammer fra oppdagelsen av Marty Reismans selvbiografi under innspillingen av Uncut Gems. Fascinert av denne outsider-figuren har regissøren rettet interessen mot New Yorks bordtennissubkultur fra 1950-tallet, en verden fulgt av marginale, sta spillere og karakterer som lengter etter anerkjennelse.
Gjenoppbyggingen hviler på et betydelig arbeid med scenografi og kostymer. Produksjonsdesigneren Jack Fisk har gjenskapt et gammelt bordtennis-klubb i New York som i dag ikke lenger finnes, basert på arkitektoniske arkiver. Kampscenene ble filmet med flere kameraer plassert helt inntil utvekslingene, for å gjenskape hastigheten og spenningen i oppgjørene.
Originalmusikken, komponert av Daniel Lopatin, kjent som Oneohtrix Point Never, fortsetter samarbeidet som startet med Uncut Gems. Den følger en tredelt struktur og blander lydlandskap fra 1950-tallet med mer samtids-synthteksturer.
Med et budsjett estimert av den amerikanske fagpressen til mellom 70 og 90 millioner dollar, hører filmen til blant A24s mest ambisiøse prosjekter. Valget av Timothée Chalamet, som ble kontaktet av Josh Safdie allerede i de tidlige skrivefasene, peker filmen inn i en tradisjon der kinoen fokuserer på unge, ustabile figurer drevet av en altoppslukende ambisjon.
Vår mening om Marty Supreme :
Marty Supreme, regissert av Josh Safdie, følger opp den nervepirrende og febrilske stilen som filmskaperen utviklet sammen med broren, samtidig som den markerer et nytt skritt i hans forhold til skikkelser av ambisiøse utstøtte. Ledet av Timothée Chalamet, følger filmen den kaotiske oppstigningen til en New York-ping-pong-spiller fra 1950-tallet, en karismatisk/mytoman som er overbevist om at verden alltid til slutt bøyer seg for viljen hans. Mellom urbant odyssé, svart humor og en kronikk om en fantastisk impostor, fremstår Marty Supreme ikke så mye som et sportsbiografisk drama, men som et maleri av en hustler som ikke klarer å legge opp — heller ikke når det gjelder hans eget liv.
Det første som slår an i Marty Supreme er musikkens sentrale plass. Allerede i åpningssekvensen finner filmen en tydelig tempo og tone gjennom et gjennomarbeidet soundtrack, der låtene ikke bare fungerer som illustrasjon, men som en ironisk kommentar til illusjonen om storhet og søken etter evighet hos karakteren. Josh Safdie bruker musikken som en dramatisk motor, som akselererer scenene, forsterker euforien eller åpenbarer fallet. Den bidrar fullt ut til følelsen av en film i overoppheting, alltid på randen av å løype av seg selv.
Denne musikalske energien følger Martys bane, en talentfull men ustabil spiller, en tvilsom løgner og en evig showman. Ping-pongen blir aldri filmet som en edel eller strategisk gren: den blir et teater, et ytelsesrom hvor Marty søker mindre seier enn anerkjennelse. Når han i løpet av noen sekunder går fra skryt til opportunistisk beregning, blir filmens lys over hans overlevelsesinstinkt tydelig uten å dømme ham direkte. Marty er en mester i å vrenge sannheten, fast bestemt på at troen på seg selv i seg selv er nok til å få verden til å bøye seg.
Rammenes piquet-style struktur understreker følelsen av konstant ustabilitet. Marty Supreme beveger seg i gjennombruddsmomenter, noen ganger absurde, andre ganger pinlige, mer enn gjennom en klassisk dramaturgisk utvikling. Den kjente scenen med badekaret som krysser etasjene eller scener med røffspanking vitner om et ønske om å skape minneverdige, nesten grenseoverskridende kinomomenter som bidrar til portrettet av en overdådig karakter. Denne oppsamlingen kan virke løs for noen, men den viser en manns flukt fremover som ikke kan senke farten.
Dette formelle valget forklarer delvis det kritiske skille: for noen uttrykker denne oppbruddende fortellingen og det frenetiske tempoet et organisk, levende kino som typisk safdieansk; for andre virker filmen rastløs, noen ganger utmattende, mer besatt av antihelten enn av verden den går gjennom. Likevel er nettopp denne ustabiliteten temaet: Marty er ikke en tragisk mester, men en karismatisk taper som tror han er et geni mens han muter en rekke feil, helt til et brutalt fall som ryster myten han hadde skapt.
I filmens kjerne står Timothée Chalamet og leverer en imponerende tolkning, preget av dristig arroganse, nervøs sjarm og konstant ustabilitet. Hans Marty er en vakker taper, i stand til å skryte foran Harlem Globetrotters før han slår seg sammen med dem for å tjene noen flere dollar, å både lyve og samtidig være merkelig tiltrekkende. Han levner denne figuren av den amerikanske self-made impostor, som er overbevist om at scenen av suksess teller like mye som selve suksessen. Filmen hviler i stor grad på denne innframmingen, og det er den som gir den energi og sammenheng.
Marty Supreme henvender seg først og fremst til dem som elsker får historier om kaotisk oppgang og portretter av flamboyante anti-hjertes, mer fascinerende enn å være eksemplariske. De som setter pris på svingete bane, personer i evig flukt fremover og filmer som prioriterer bevegelse over tydelig psykologi, vil finne en frydefull opplevelse. Filmen kan også appellere til seere som følger Timothée Chalamets utvikling nøye, da den finner en særlig fysisk og ustabil rolle for ham her.
Derimot kan seere som forventer en klassisk sportsfilm, fokusert på prestasjon eller konkurranse, bli forvirret. Ping-pongen er her bare en kulisse, et symbol på Martys besettelse av å vinne og få anerkjennelse. Filmen kan også virke utmattende i sin rytme og i sin oppbygning, og inntrykket kan være at den vandrer mer enn den forteller.
Men nettopp i denne kontrollerte uordenen ligger dens styrke. Ved å avvise den lineære retningen til et sportsbiografi, signer Safdie portrettet av en flamboyant impostor, et speilbilde av et Amerika hvor suksess henger like mye på tro som på fortjeneste. Marty Supreme er en film om bevegelse, prestasjon og illusjon, båret av en imponerende hovedskuespiller og en sjelden kinofølelse. Et vibrerende verk, noen ganger krevende, men umulig å overse.
Denne VOD-utgivelsen gir deg muligheten til å oppleve eller gjenoppleve filmen hjemme, etter kinopremieren. Digitalt kjøp annonseres til 18. juni 2026, før den blir tilgjengelig for utleie fra 2. juli 2026.
For å gå litt lenger, ta også en titt på vårt utvalg av juni månedens VOD-nyheter, vår guide til alle streamingutgivelser på tvers av plattformer og dagens utvalg Hva se i dag på streaming.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
