Et kinolokale, en telefon som ringer, og plutselig snur alt seg: trolig en av de beste definisjonene av Cinémagique i Disneyland Paris, denne attraksjonen som er forsvunnet fra Disney Adventure World og som fortsatt hjemsøker fansenes minner. For de som søker historien om Cinémagique, den gamle attraksjonen i Disneyland Paris står som et særegent tilfelle: verken en karusell, eller bare en filmvisning, men et hybridskuespill der kinoen så ut til å svelge virkeligheten.
Fra åpningen den 16. mars 2002, samtidig med parken Walt Disney Studios, har showet slått seg fast som en hyllest til storskjermen, med Martin Short og Julie Delpy som forgrunnsfigurer, i en scenisk framføring utformet som en reise gjennom filmhistorien.
Når parken Walt Disney Studios åpner dørene i Seine-et-Marne, er ambisjonen tydelig: å feire bildene, bakscenen og verkstedet bak drømmene. I dette miljøet traff Cinémagique midt i blinken. Idéen var briljant: en påtrengende «tilskuer», dratt ut av salen og inn i lerretet, endte opp med å løpe fra klipp til klipp, fra stumfilm til nyere verk. Publikum så reisen som en gigantisk tryllekunst i et storslagent show.
Styrken til Cinémagique var dens sentrale illusjon. Tiltrekningen blandet scenisk framføring, synkronisert projeksjon og bildeinnslag for å viske ut grensen mellom salen og filmen. Fortsatt i dag virker dette enkelt på papiret; i praksis skapte effekten en ekte liten rystelse hos publikummet. Man trådte ikke inn i en kino-setting: man fikk følelsen av å gå rett inn i selve kinoen. Det er nettopp denne innovative karakteren som førte til at den ble tildelt en Thea Award i 2003, en viktig utmerkelse i underholdningsbransjen som leverer oppslukende opplevelser.
Det som gjorde Cinémagique så fengslende, var ikke bare teknikken. Det var også tonen. Forestillingen gikk fra burlesk til romantikk, fra svart-hvitt til farger, fra Harold Lloyd til Mary Poppins, fra Casablanca til Trollmannen fra Oz, med en særegen og smittende jubel. Attraksjonen fortalte ikke bare en historie: den fortalte historien om historiene.
Og så var det denne herlige, litt vilt svevende ideen: skjermen var ikke lenger en avgrensning, men en dør. For mange besøkende var Cinémagique selve oppfyllelsen av barndommens — og en voksens fortsatt lekne — fantasi: å hoppe inn i filmen og leve eventyret i stedet for heltene. På den måten passet den perfekt inn i Disneyland Pariss DNA: å løfte fantasien fra å være bare kulisser til å bli en gjennomlevd opplevelse.
Men selv de vakreste hyllestene ender opp med å forlate scenen... Etter femten år i drift ga Cinémagique sin siste forestilling den 29. mars 2017. Avviklingen er en del av en periode med dyp omforming av den andre parken, som har vært i gang gjennom årene og videreforsterket av et omfattende investeringsprogram ment å fornye opplevelsen i Walt Disney Studios, som i dag har blitt Disney Adventure World.
En midlertidig tilbakekomst ble til og med annonsert for vinteren 2018, fra 1. desember 2018 til 3. februar 2019, før den til slutt ble avlyst. Dette falske håpet bidro til å styrke dens kultstatus enda mer: Cinémagique var ikke lenger bare en lukket attraksjon, den ble et nesten legendarisk minne i historien om Disneyland Paris. Og, for en attraksjon som hyller filmens magi, å ende som en myte hadde noe ganske passende.
I dag tilhører Cinémagique den særegne kategorien av forlatte attraksjoner som fortsatt lever i fortellinger, fansvideoer og nostalgiske samtaler. Den hadde verken loopinger eller et dramatisk fall, men den hadde noe bedre: en idé. En ekte. Elegant, lettfattelig, poetisk. Ideen om et kino som kan sluke publikum for å minne dem om, med humor og varme, hvorfor filmene fascinerer oss så mye.
Og kanskje er det derfor minnene består så godt. Cinémagique lovet ikke bare å se en film. Den tilbød, i løpet av noen få minutter, å passere til den andre siden av lerretet. Ærlig talt, for en attraksjon i Walt Disney Studios, er det vanskelig å finne et vakrere trylleslag!
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
