«Monologues fra Machin»: sex i alle varianter på Comédie Bastille

Machinens monologer, showet til Thomas Caruso Aragona om maskulinitet og forholdet til den mannlige kroppen, spilles på Comédie Bastille i Paris frem til 2. januar 2027.

Les Monologues du Machin stiller et enkelt og universelt spørsmål: Hva betyr det å være mann i dag? På Comédie Bastille møter dette teaterstykket en blanding av scenisk spill og direkte tale for å ta opp maskuliniteten (og spesielt det mannlige kjønn) med humor og ærlighet, fra 22. januar 2026 til 2. januar 2027. Regien er ved Thomas Caruso Aragona, og forestillingen samler tre komikere som bytter på å gi stemme til tvil, motsetninger og tanker hos figurer forankret i sin tid. Tanken er som et mannlig motstykke til Eve Enslers Monologues du Vagin, og dette prosjektet inviterer til å lytte annerledes til dette «machin» man sjelden snakker om, men som helt sikkert fortjener å bli stilt spørsmål ved.

Utgangspunktet ligger i en statistikk: ifølge en artikkel ville 98 % av kvinner forbinde ordet «maskulinitet» med «toxisk». Dette fikk Thomas Caruso Aragona til å reagere, og han ønsket å lage et show som kan få oss til å tenke nytt om maskulinitet – en mer menneskelig, sårbar og rolig versjon av det å være mann. Tre mannlige stemmer, tre ulike perspektiver, med samme mål: å snakke åpent om hva det egentlig betyr å være en mann i dag.

Et teater som balanserer mellom selvrefleksjon, foredrag og humor

På scenen følger vi Pierre, Jacques og Paul som deler sine refleksjoner rundt maskulinitet, kropp, seksualitet, oppdragelse og skam. Tonen er faktaorientert og tydelig, noen ganger tøff, men alltid drevet av en sterk formidlingsånd. Regien er enkel — tre krakker og tre hengeampe – for å gi plass til teksten, rytmen og lyttingen.

Forestillingen veksler mellom morsomme øyeblikk og rørende scener, som den som tar for seg vold mot kvinner, hvor en skremmende synsvinkel fra en overgriper kommer tydelig frem. En kraftfull sekvens som har som mål å konfrontere publikum med en ofte oversett virkelighet. Denne kontrasten mellom humor og alvor er det som gjør stykket unikt, og det er lagt opp som et teater hvor ordene flyter fritt, hvor man åpner opp og stiller spørsmål.

Komikere fra flere universer

Gjennomføringen er basert på en utveksling av ulike skuespillere, hver med sitt unike uttrykk og livserfaring. Clément Blouin, som også er tryllekunstner og komiker, er kjent fra TV-oppføringer i De Franske Favorittkomikerne eller Jamel Comedy Club. Antonin Verhamme, en skuespiller fra Savoy, har siden debuttnivå kombinert klassisk teater med samtidskunst. Nicolas Sauze, som slo gjennom sent i teaterverdenen, har spilt en rekke roller i Alpene og andre steder. Jean-Philippe Renaud gjør sin entré på scenen på flere språk, samtidig som han har en karriere innen luftfart.

Hver person fremstår som en av de tre karakterene, med bakgrunnshistorier som beriker fremstillingen. Denne mangfoldigheten av stemmer gir et nyansert bilde av maskulinitet, og unngår stereotypier for å tilby en fersk, engasjerende og tidsspesifikk refleksjon.

Vår vurdering av Les Monologues du Machin på Comédie Bastille :

"Alt, alt, alt... Dere får vite alt om penis" sang Pierre Perret... En mild melodi som blir tatt på alvor med begge føtter plantet, Les Monologues du Machin utfordrer nemlig, uten å røre ved det, den mannlige anatomien og betrakter den fra alle sider uten tabuer for å gripe essensen. Hva betyr det å være mann i dag, og hva har underlivet i dette å gjøre...? Stykket prøver også å svare på dette ved å bryte ned fordommer om penis – ja, navnet må nevnes uten omsvøp – gjennom vitenskapelige fakta, konkrete tall og gledesfulle situasjoner. Anatomi, kjærlighetens rørelse, mannlige orgasme... alt blir tatt opp, alt sammen med mye humor for å bryte isen.

Det morsomme står i høysetet, men også mer alvorlige temaer blir tatt opp med stor presisjon... som for eksempel voldtekt, i en isende, men kirurgisk presis framstilling både i ord og kritikk. Det er dypere enn man skulle tro; det må sies høyt og tydelig! Et skuespill som også minner om sin kvinnelige pendant, nemlig Les Monologues du Vagin (verket nevnes åpent helt fra starten), særlig i gjennomgangen av ulike orgasmer, men uten å kopiere; alltid med noe nytt: et eget, unikt perspektiv på saken.

I løpet av 1 time og 20 minutter får vi et energisk og dynamisk show som beveger seg raskt mellom temaene uten å gå glipp av noe. Det blir aldri kjedelig et eneste øyeblikk. Hvert avsnitt er bygd litt annerledes avhengig av vinkelen, og hvert skift i tempo lar rytmen få puste litt for å unngå monologens tunnel—selv om det i bunn og grunn er et monolog-format. På scenen står tre skuespillere, til enhver tid i bevegelse og med en tydelig dynamikk. Og av og til vender en av dem direkte til publikum, noe som gir en sterkere effekt av budskapet.

Vær også oppmerksom på at publikum kan bli bedt om å delta i et avsnitt (unngå første rekke om du ikke ønsker å bli valgt). Uansett kommer du til å få en god opplevelse (vi hadde i hvert fall en strålende stund!). For et publikum med litt erfaring, likevel. Et offentlig nytte-show man ikke bør gå glipp av!

Ved å gi stemme til de som vanligvis har mindre rom i samtalen om disse temaene, Les Monologues du Machin tilbyr en personlig og ærlig tolkning av et komplekst tema. Dette er et stykke som provoserer uten å være brutalt, og som inviterer alle til å se på hva maskulinitet kan være i dag med nye øyne. Vil du finne ut mer på Comédie Bastille?

Denne testen ble utført som en del av en profesjonell invitasjon. Gi oss beskjed hvis din erfaring er annerledes enn vår.