Hvis jeg sier til deg: "Sverige, 6 poeng ", "Italia, 12 poeng ", "10 poeng til Frankrike " ... hva sier du til meg? Eurovision, selvfølgelig! Hvert år samler sangkonkurransen millioner av seere foran TV-skjermen, ivrige etter å finne ut hvilken artist og sang som vinner den neste utgaven. Men kjenner du historien til Eurovision og hvordan den ble til? Det skal vi fortelle deg.
Eurovisions fødsel går tilbake til grunnleggelsen av Deneuropeiske kringkastingsunionen (EBU). Denne internasjonale organisasjonen ble opprettet i 1950 og samlet de banebrytende kringkasterne i Vest-Europa. EBUs mål var klart: å samle og knytte tettere bånd mellom de ulike europeiske landene, bare noen få år etter andre verdenskrig.
I 1955 kom EBU-medlemmene på ideen om å lansere et arrangement for å markereDen europeiske kringkastingsunion og promotere Eurovision TV-nettverket. Det var da Marcel Bezençon, daværende generaldirektør for sveitsisk offentlig fjernsyn, tok opp ideen til Sergio Pugliese fra Rai (italiensk statsfjernsyn): å lage et fjernsynsprogram dedikert til sang basert på modellen til den italienske Sanremo-festivalen. Prosjektet vokste seg stadig sterkere, og i oktober 1955 ble det endelig vedtatt av alle delegatene fra EBUs medlemskringkastere.Eurovision var det opplagte navnet, som refererte til navnet på utvekslingsnettverket mellom de ulike TV-kanalene som var medlemmer av EBU. Reglene ble også definert på den tiden. Eurovision sendes direkte og samtidig av alle de deltakende kringkasterne. Ved sendingens slutt skulle det landet som hadde fått flest poeng, kåres som vinner.
Og det tok ikke lang tid før fjernsynsprosjektet så dagens lys, for den aller første utgaven av Eurovision ble sendt 24. mai 1956. Sju land deltok: Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland og Sveits.
På den tiden var reglene svært forskjellige fra dem vi kjenner i dag. Bare soloartister kunne konkurrere. I tillegg måtte deltakerne fremføre ikke bare én, men to sanger. Og overraskende nok fikk juryen lov til å stemme på sitt eget land! Reglene ble snart endret. I 1957 kunne hver kandidat bare fremføre én sang. Året etter fikk vinnerlandet i oppgave å arrangere den neste utgaven.
I årenes løp har nye land blitt med i konkurransen, og noen ganger har artister som senere har blitt verdenskjente, som ABBA fra Sverige, som vant i 1974 med sangen "Waterloo ", Julio Iglesias fra Spania, som var kandidat i 1970, Céline Dion fra Quebec, som representerte Sveits i 1988, og ikke minst France Gall, som vant konkurransen i 1965 med sangen "Poupée de cire, poupée de son ". Selv om artisten var fransk, ble hun valgt til å forsvare Luxembourgs farger.
I 2015 tok Eurovision et nytt skritt ved å åpne opp for land utenfor EU, som Australia. Samme år kom konkurransen også inn i Guinness rekordbok, og ble den lengste årlige musikkonkurransen!
I 2020 ble TV-showet avlyst på grunn av helsekrisen, noe som var første gang i sangkonkurransens historie.
Etter en 2024-utgave som ble vunnet av den sveitsiske artisten Nemo, feirer Eurovision sitt 69. år i år. Vi ses 17. mai 2025 for å finne ut hvem den nye vinneren blir, denne gangen i Basel i Sveits!
Eurovision 2025: oppdag de 37 låtene i konkurransen
Etter den store finalen, som etter planen skal gå av stabelen lørdag 17. mai 2025 i Basel i Sveits, får vi vite hvem som vinner den 69. Eurovision Song Contest. I mellomtiden kan du ta en titt på de 37 låtene som konkurrerer i år. [Les mer]
Offisiell side
eurovision.tv
Eurovision 2025: oppdag de 37 låtene i konkurransen
