Det er svært få parisiske kvelder dedikert til Black Metal, en musikksjanger som ofte blir satt i bås og uthengt.Olympia gjorde nettopp det, og fansen møtte mannsterke opp. Fredag 11. april 2025 var det legendariske spillestedet i Paris fylt til randen. Metalheads hadde samlet seg for å overvære den etterlengtede Behemoth-konserten, med spesialgjestene Rotting Christ og Satyricon.
Selv om det første bandet var annonsert til kl. 19.00, startet musikken endelig kl. 18.40. Overrasket begynte noen av tilskuerne som hadde ventet tålmodig ved baren å løpe for å komme seg til lokalet så fort som mulig. Vi fulgte etter dem og oppdaget Rotting Christ, som var i ferd med å avslutte sin første låt.
Med et slikt navn har ikke bandet som ble dannet av brødrene Tolis sluppet unna kontroverser. Til tross for dette fortsetter Rotting Christ å turnere i Europa nesten 40 år etter at de ble dannet. Og det greske black metal-bandet leverte fredag kveld et tungt show som varte i nesten 45 minutter. Tolis-brødrene klarte å få med seg en god del av publikum og skape en superladet moshpit, takket være tunge, raske riff og ultrakraftige, kontrollerte beats. Spesiell omtale går til den imponerende og dynamiske bassisten Kostas 'Spades' Heliotis, som har sluttet seg til Rotting Christ i 2019.
Sceneskiftet er ganske raskt. Satyricon gikk på scenen rundt kl. 19.45. Satyricon regnes som en av pionerene i den norske black metal-bevegelsen, og har en solid fanskare som har vært lojale siden de ble dannet på begynnelsen av 90-tallet. Satyricon er riktignok offisielt en duo bestående av Sigurd 'Satyr' Wongraven og Kjetil-Vidar 'Frost' Haraldstad, men live er de mange flere. Denne fredagskvelden sto seks av dem på scenen påOlympia. Og det tar ikke lang tid før man ser noen av fansen - med armene i været og viftende horn - smelle ned i piten.
Den karismatiske sangeren Satyr er med sin kraftfulle, dype stemme et skikkelig blikkfang og en ubestridt leder. Sangeren og trommeslageren spiller den ene låten etter den andre med kraft og raseri, sammen med de fire andre, mer dempede musikerne. Denne fredagskvelden benyttet Satyricon - som husket sin første Paris-konsert på Gibus - anledningen til å hylle noen gode gamle hits, deriblant "Now, Diabolical ", " Walk the Path of Sorrow ", " Mother North ", og ikke minst "K.I.N.G. " som en finale, som høstet stormende applaus.
Omtrent en time ut i settet ble lyset slått på igjen. Et stort hvitt forheng ble da rullet opp, og skjulte nå scenen. Klokken er 21.15 når lyset slukkes igjen. OgOlympia er nå fullsatt til randen. Behemoth-fansen er klare for det store showet. Og for et show det er! Dundrende, brennende, transcendentalt... ord strekker ikke til for å beskrive dette ultra-omsorgsfulle og dypt mektige settet, servert av Adam Darski, aka Nergal, i toppform!
Etter en kort video som projiseres på sceneteppet, faller det, og avslører kvartetten og den imponerende scenografien. På hver side av scenen er det installert to metallplattformer, mensInfernos trommesett er hevet slik at hele publikum kan beundre det i aksjon. Bakerst på scenen var det satt opp et bakteppe til ære for det visuelle materialet til det kommende albumet, som slippes 9. mai. Foran på scenen står de imponerende mikrofonstativene til Nergal, Seth og Orion.
Om scenografien er omhyggelig utført, er også bandets billedspråk det, med noen svært fine kostymer. Imponerende hodeplagg, hette, maske, men også lang toga... Nergal kommer til å skifte antrekk flere ganger fredag kveld. Glem ikke den hvite sminken i ansiktet og på overkroppen, og de svartmalte underarmene. Resultatet? Langt fra verdenen til Me and That Man, Adam Darskis andre musikalske prosjekt. Med Behemoth forvandler den polske sangeren og musikeren seg til Nergal,"underverdenens og krigens gud". Og artisten legemliggjør denne rollen på mesterlig vis. Konserten får til tider et teatralsk preg, men på en god måte. Med armene hevet mot himmelen, tilsynelatende påkallende mørket, imponerer Nergal.
Med sin overlegne tilstedeværelse på scenen sparket Behemoth-frontmannen i gang settet med den mektige "The Shadow Elite ", hentet fra det kommende albumet. Og de pyrotekniske effektene (flammer og CO²) lar ikke vente på seg, forsterket av den ultraforsiktige lyssettingen. En fest for øyne og ører!
Med sin utrolige tilstedeværelse på scenen og sin vanvittige energi er Nergal i toppform. Hans gutturale stemme er like kraftfull og imponerende som alltid, og gir dybde til hver låt. Når det gjelder settlisten, bød Behemoth på et fint utvalg av deres diskografi produsert siden 1995. Fra "Demigod " til "Wolves ov Siberia ", for ikke å glemme "Ora Pro Nobis Lucifer " og "Ov Fire and the Void "... fansen jublet over hver eneste låt og hver eneste pyrotekniske effekt, og leverte en sensasjonell messe til ære for Behemoth.
Musikerne fortsetter å by på show, ikke minst når henholdsvis Seth og Orion klatrer opp på hver sin plattform under "Blow Your Trumpets Gabriel ". Og hva med 'The Shit ov God ', tittelsporet fra bandets nye 13. album? Mer enn 6 minutter med ren opphøyelse for denne låten, som allerede er tatt opp i refreng av euforiske fans. Behemoth glemmer ikke å fremføre den utmerkede 'Bartzabel ' og 'Chant for Eschaton 2000 ' med kraft og glød, et spor der Nergal har blitt vant til å spytte blod.
Rytmen er vedvarende. Riffene er sylskarpe og gjennomborer oss som piler. Enkelte fans ser ut til å ha gått inn i transe, mens moshpitene og slammingene mangedobles, noe som gjør det vanskelig for staben som har ansvaret for å ta imot slammingene.
Nergal tar seg også tid til å henvende seg til publikum. Han minnes sitt utrolige show på Philharmonie de Paris i 2024. Det var første gang et Blackened Death Metal -band hadde spilt på dette parisiske spillestedet, som er mer vant til klassiske konserter. Sangeren og musikeren benyttet også anledningen til å fremheve rikdommen i europeisk black metal, og nevnte Behemoths polske opprinnelse, Rotting Christs greske opprinnelse og Satyricons norske opprinnelse.
Nesten 1 time og 20 minutter ut i konserten bestemte Behemoth seg for å avslutte sitt utrolige og vakre show med den utmerkede "O Father O Satan O Sun! Det polske bandet forlot Olympia-scenen uten å vinke til publikum, men til rop og applaus fra sine erobrede fans. Alt i alt gikk publikum fra konserten fullstendig blåst bort av dette settet, som var både mørkt og lysende, kraftfullt og transcendentalt, og en utvilsom suksess. Og en spesiell honnør til lydkvaliteten!
Plass
L'Olympia
28 Boulevard des Capucines
75009 Paris 9
