Grave, Julia Ducournaus første spillefilm, kommer til HBO Max den 15. mai 2026. Filmen hadde kinopremiere i Frankrike den 15. mars 2017, og er en franco-belgisk skrekkfilm som gjorde inntrykk under Kritikeruken i Cannes før den befestet regissørens særegne bane, noen år før Titane.
Grave
Film | 2017
Tilgjengelig på HBO Max den 15. mai 2026
Drama, skrekkfilm | Varighet: 1 t 38 min
Regi: Julia Ducournau | Manus: Julia Ducournau | Med Garance Marillier, Ella Rumpf, Rabah Naït Oufella
Nasjonalitet: Frankrike, Belgia
Forbudt for barn under 16 år
I Grave møter Justine, en ung, briljant student som kommer fra en vegetarfamilie og veterinarianutdanning, inn i en veterinstudie der storesøsteren allerede er på plass. Under en innvielsesseremoni blir hun tvunget til å spise rått kjøtt for første gang. Denne overtredelsen utløser en fysisk og personlig metamorfose som sender historien inn i body horror-sjangeren.
Presentert på Critics Week i 2016, fikk filmen FIPRESCI-prisen og har senere høstet en rekke utmerkelser, blant dem Grand Prix under Gérardmer-festivalen i 2017 og Louis-Delluc-prisen for første spillefilm. Dens rykte har også vokst gjennom bemerkelsesverdige festivalvisninger, spesielt i Toronto, hvor enkelte forestillinger har vekket ubehag blant publikum.
Redaksjonens omtale, publisert i forbindelse med filmens premiere:
Grave ligger ikke i franske kinoer ennå, men ryktet følger allerede filmen. Verket til Julia Ducournau gir allerede fryktelige rysninger hos seerne, etter at to tilskuere fikk en vasovagal reaksjon under Toronto-visningen. Man spør seg: er filmen virkelig så "grave" som folk sier?
Det var en gang Justine, en ung jente med en særegen intelligens og tilsynelatende like vennlig som naiv. Hele familien hennes er vegetarianere og veterinærer. Det er derfor naturlig at hun følger samme spor. Når hun står foran å begynne på veterinærstudiet, tar livet hennes en avgjørende vending – for gjeldende årsak: fra vegetar til kannibal.
Så ja, når man sier det slik og med ryktet som følger filmen, forventer man et virkelig blodbad. Likevel er filmen mindre blodig enn man kunne tro. Den er likevel ganske urovekkende.
I Grave, er man ofte i antydningen. Symboliske bilder forbereder oss mykt på Justines nedstigning i helvete. Billykter som slukner, en hengende bamse som forestiller et lam... Små ledetråder glir inn, som advarsler vi bare ser.
Historien har et ironisk preg. Ved ankomsten til veterinærskolen er Justine forvirret, blikket hennes er villig, og man merker at hun er redd idet hun forbereder seg på hazing-prøven. De ferske studentene opptrer som husdyr, lydige mot de eldre studentene og følger flokken. Mens kvinnen prøver å holde fast ved prinsippene sine, oppfordres hun til ikke å gjøre opprør og å gjøre det som blir bedt om av henne, selv når det innebærer å spise kjøtt. Og plutselig blir tingene helt ute av kontroll. Rollene snus da om.
For rollen som Justine valgte Julia Ducournau Garance Marillier, som hun allerede hadde gitt hovedrollen i kortfilmen Junior. Man roser valget av denne unge skuespillerinnen som portretterer Justine til perfeksjon. I filmens åpning, når vi møter denne unge studenten helt uskyldig, er det vanskelig å forestille seg at hun kan bli en så iskald person. Og likevel, når lammet blir et infiltrert ulv i sauehagen, gjør skuespillerprestasjonen henne ubehagelig å se på. Hennes dyrelige blikk, de krusete leppene og den bestialske fremtoningen etterlater ingen tvil: Justine er blitt en predator.
Den andre styrken ved denne filmen er musikken. Noen ganger står den i skarp kontrast til scenen, men øyeblikket som får Justine til virkelig å gli inn i mørket, preges av et skremmende stykke med gotiske undertoner. Komponert av den engelske komponisten Jim Williams, det bande originale bidrar til å dyppe oss inn i verket og kommer av og til også til å sette tonen for den følelsen vi forventes å føle, mer gripende enn bildene.
Filmen blander svart humor og skrekk. Hverdagslige scener man kjenner seg igjen i blir brutalt avbrutt av en uventet vending. Foruten kannibalisme tar Grave opp flere temaer, som hets og ydmykelse det kan føre til, homoseksualitet, samt trakassering generelt. Likevel er det ganske vanskelig å få fatt i budskapet bak verket. Det er også en skuffelse at slutten virker forutsigbar allerede fra midten av filmen.
Grave er tross alt et ganske unikt verk som man i hvert fall gjerne plasserer i skrekk-genren.
Traileren til Grave:
For å gå litt videre, oppdag også vårt utvalg av HBO Max-nyheter for mai, vår guide til utgivelser på strømmetjenester på alle plattformer, og dagens utvalg: Hva se i dag på strømmetjenestene.
