L’Amour au présent kommer på Netflix. John Crowley samler Florence Pugh og Andrew Garfield i en historie om et par, fortalt gjennom flere øyeblikk i livet deres, fra de møtes til sykdommens prøvelser. Filmen, skrevet av Nick Payne, hadde kinopremiere i Frankrike 1. januar 2025.
Almut er kjøkkensjef, og Tobias er nyskilt. Møtet deres innleder et forhold som utvikler seg mellom personlige prosjekter, familieliv og uventede omveltninger.
John CrowleysLove in the Present er et romantisk drama som tar for seg kompleksiteten i menneskelige relasjoner i møte med sykdom og dødelighet. Med Florence Pugh i hovedrollen som Almut og Andrew Garfield som hennes partner Tobias, utforsker filmen prøvelsene og håpet til et par som står overfor et tilbakefall av eggstokkreft. Filmen veksler mellom nåtid, der Almut får vite at kreften har kommet tilbake, og tilbakeblikk som viser deres første kamp mot sykdommen, deres vanskeligheter med å få barn og øyeblikk av intens nærhet, og Love in the Present er både gripende og universell. Den narrative tilnærmingen fletter sammen minner og nåtidsøyeblikk, og tegner et inderlig portrett av kjærlighet og emosjonell overlevelse.
Filmens struktur, som bygger på stadige vekslinger mellom fortid og nåtid, kan forvirre tilskueren, men den har som mål å fange inn hvordan minnene setter seg fast i karakterene. Tilbakeblikkene er mer enn kontekstuelle elementer: De uttrykker fortidens smerter og gleder, og integrerer lyse scener - som når Almut og kompanjongen ler på tivoli - med mørkere øyeblikk der sykdommens alvor overvelder dem. Denne narrative konstruksjonen illustrerer tyngden av fortiden som aldri slutter å hjemsøke paret, selv når de forsøker å bygge opp igjen en skjør lykke. Det fragmenterte grepet gjenspeiler Almut og Tobias' plager med urovekkende presisjon.
Filmens hjerte ligger i den eksepsjonelle kjemien mellom Florence Pugh og Andrew Garfield, som legemliggjør dette paret med en avvæpnende følsomhet og oppriktighet. Allerede fra de første minuttene fengsler Pugh med sin evne til å navigere i intense følelser uten å gå over bord. Garfield, på sin side, bidrar med en mildhet og en usvikelig støtte som står i kontrast til hans egne øyeblikk av skjørhet. Duoen deres gir særlig gjenklang i nøkkelscener, som den der Almut uttrykker sin angst over å se forholdet til datteren nærme seg hennes snarlige død. Dette hjerteskjærende øyeblikket avslører Pughs emosjonelle dybde, mens Garfield lykkes i å uttrykke, gjennom enkle blikk, en smerte som ord ikke kan formidle.
Til tross for dybden i tematikken, klarer L'amour au présent også å finne subtile innslag av humor som minner oss om karakterenes menneskelighet. En slående replikkveksling oppstår når Almut foreslår å adoptere en hund for å forberede datteren på tapet av en kjær, et valg som utløser en ironisk respons fra partneren:"Jeg er glad vi bestemte oss for å snakke med henne i stedet for å drepe en hund". Dette muntre øyeblikket sier mye om deres forhold: Sammen møter de de mørkeste situasjoner med en felles sans for humor, et tegn på deres usvikelige samhold.
John Crowleys regi er nøktern, og gir rom for skuespillernes prestasjoner og manuskriptet. Filmens estetikk, preget av en palett av dempede farger og ofte dempet lyssetting, forsterker intimiteten i dette dramaet. Denne visuelle tilbakeholdenheten kan imidlertid av og til virke for forsiktig, og i enkelte passasjer mangler de visuelt slående øyeblikkene som gjør et varig inntrykk. Enkelte scener, som den uventede leveransen på en bensinstasjon, viser likevel hvor godt Crowley vet å spille med intensiteten i situasjoner for å fange publikum uten å måtte overdrive.
Utover kjærlighetshistorien handler Love in the Present om uoppfylte ambisjoner og ønsket om personlig prestasjon. Når Florence Pughs rollefigur deltar i den prestisjetunge Bocuse d'Or-konkurransen, til tross for sin sykdom og det faktum at konkurransen sammenfaller med hennes bryllupsdag, uttrykker hun dette ønsket om ikke å bli redusert til en syk person. Hun sier til sin mann:"Jeg er ikke spesielt interessert i å dø uten å ha gjort noe med livet mitt". Dette øyeblikket understreker dybden i filmen, som utforsker viljen til å stå imot, til å sette spor etter seg utover sykdommen. Det er en sterk påminnelse om menneskets motstandskraft og viktigheten av å akseptere at vår bortgang er flyktig, men at den kan fylles med mening.
Til syvende og sist er Love in the Present rørende i sin ærlighet og intensitet, selv om den narrative strukturen kan virke desorienterende på enkelte seere. Florence Pugh og Andrew Garfield leverer uforglemmelige prestasjoner, og menneskeliggjør karakterene sine med knusende ømhet og oppriktighet. Denne filmen vil berøre de som setter pris på introspektive dramaer og fortellinger om emosjonell overlevelse. Selv om den ikke oppfinner sjangeren på nytt, skiller Love in the Present seg ut med sitt presise tema og sine gode skuespillerprestasjoner, og gir et subtilt og tragisk speilbilde av menneskelige relasjoner.
For å lese mer kan du også se vårt utvalg av månedens Netflix-nyheter i november, guiden vår til strømmepremierer på alle plattformer og dagens utvalg: Dette kan du se på strømmetjenestene i dag.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
