I Klara og solen forteller Taika Waititi historien om en androide som blir kjøpt for å holde den syke tenåringen Josie med selskap. Klara vet foreløpig svært lite om mennesker. Hun observerer dem, etterligner dem og prøver å forstå følelsene deres med en logikk som til tider er forvirrende. Filmen, som er basert på romanen av Kazuo Ishiguro, gjør denne læringsprosessen til en morsom, varm og rørende fabel, båret av en strålende Jenna Ortega.
Filmen får kinopremiere i Frankrike 21. oktober 2026 og har også Mia Tharia i rollen som Josie, Amy Adams som moren hennes og Aran Murphy som Rick. Manuset er skrevet av Dahvi Waller og Taika Waititi. Vi så filmen uten å ha lest boka og lot oss fullt ut rive med av denne karakteren, og av måten Waititi inviterer oss til å se verden gjennom henne på. Naiviteten hennes fikk oss til å le, og etter hvert som forholdet hennes til Josie ble viktigere, rørte den oss også.
Jenna Ortega er særlig morsom i måten Klara blir kjent med verden på. Kroppsspråket hennes, forsøkene på å etterligne mennesker og alvoret hun møter hver ny oppdagelse med, gir karakteren en uimotståelig humor. Skuespilleren treffer tonen: Vi ler av reaksjonene hennes, samtidig som vi blir rørt av ønsket hennes om å forstå og gjøre det rette. Denne klossetheten gjør at vi blir glad i henne, og gir etter hvert følelsene større tyngde.
I disse øyeblikkene kommer Taika Waititis sans for det absurde til uttrykk, den som begeistret oss i Jojo Rabbit. Regissøren lar karakterene følge sine mest usannsynlige overbevisninger og finner i dette misforholdet noe å få oss til å le av. Her gir humoren også næring til ømheten. Jo mer vi oppdager hvordan Klara oppfatter ting, desto mer blir vi glad i håpet hennes og ønsket om å forstå dem rundt seg.
Filmen berørte oss også når den gir visuell form til denne læringsprosessen, særlig når Klara oppdager kjærligheten gjennom lysrefleksjoner. Lyset får da en plass i hennes forståelse av følelser. Dette motivet viderefører på en varsom måte forholdet hennes til solen og gir undringen hennes en rørende dimensjon.
Denne uttalte naiviteten kan skape avstand til enkelte seere. For oss er det nettopp dette som gjør filmen så sjarmerende. De som liker Waititis absurde og varme humor, vil her møte en heltinne hvis klønete forsøk får dem til å smile like mye som oppdagelsene hennes rører dem. Vi lo mye av Klara og solen, og Jenna Ortega ga oss all grunn til å bli glad i den kunstige venninnen hennes.
Etter Jojo Rabbit og Thor: Ragnarok filmatiserer Taika Waititi her Klara and the Sun, utgitt i 2021 av Kazuo Ishiguro, som også er forfatteren bak Never Let Me Go.
For å forlenge kinoopplevelsen kan du lese om filmene du kan se på kino i oktober, filmene som går på kino nå og vårt utvalg av science fiction-filmer du kan se på kino.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
