Regissert og skrevet av Emerald Fennell, denne romantiske dramafilmen med Margot Robbie, Jacob Elordi og Hong Chau, har norsk kinopremiere 11. februar 2026. Basert på romanen Høyfjellshøsten av Emily Brontë, distribueres filmen av Warner Bros. Pictures og gir en ny tolking i en gotisk og lidenskapelig atmosfære.
Historien forteller om det plagede forholdet mellom Cathy Earnshaw og Heathcliff. Deres bånd forvandles til en rekke følelsesmessige spenninger, formet av familiære og sosiale hindringer. Utviklingen av historien deres fremhever innvirkningen denne lidenskapen har på omgivelsene deres.
Handlingen utforsker de destruktive følelsene som forener de to karakterene. Deres tilknytning til hverandre fører til en spiral preget av brudd, gjenforeninger og varige effekter på flere generasjoner.
Warner Bros. Pictures beskriver filmen som en ambisiøs nyfortolkning av romanen. Prosjektet er produsert av Emerald Fennell, Josey McNamara og Margot Robbie. Tom Ackerley og Sara Desmond er utøvende produsenter. Filmen har med seg regissørens faste samarbeidspartnere, blant annet Linus Sandgren som fotograf, Suzie Davies som produksjonsdesigner, Victoria Boydell som redaktør og Jacqueline Durran som kostymedesigner. Den originale musikken inkluderer sanger komponert av Charli XCX.
Denne versjonen fremhever naturlige omgivelser og en dramatisk atmosfære. Temaene handler om forhindret kjærlighet, emosjonell vold og karakterenes vanskeligheter med å unnslippe skjebnen. Filmen er rettet mot et publikum som tiltrekkes av klassiske historier tilpasset med en moderne tilnærming.
Vår vurdering av "Høyt Hyl" :
Med Høyt Hyl tar Emerald Fennell et direkte oppgjør med et av de mest ikoniske verkene i britisk litteratur — ikke for å lage en respektfull tilpasning, men for å skape en opplevelse som først og fremst er sensorisk, kroppslig og intens. Allerede i de første bildene er tonen satt: heien blir en arena for lidenskapelige drifter, kroppene gir etter for dekadens, og filmskaperen prioriterer å fremkalle følelser fremfor å fortelle en tradisjonell historie. Festen med hengte, som åpner filmen, fungerer som en estetisk protest: her er overdrivelse ikke en feil, men en bevisst retning.
Denne dristige tilnærmingen, som deler seerne i to leirer, gjennomsyres av hele filmen. Fennell fokuserer på intens emosjonell kraft og sanseinntrykk, heller enn på narrativ presisjon eller de sosiale komplekse lagene i Emily Brontës roman. Kjærlighetshistorien mellom Cathy og Heathcliff skildres som en giftig besettelse, drevet av egoismens feilslåtte grep, hevn og råtthunger, noe som risikerer å fjerne det tragiske og politiske fra historien. Filmen forsøker aldri å analysere, den bare stanser opp, sprenger grenser og overvelder både bilde og lyd.
På det formale planet imponerer likevel Høyt Hyl utvilsomt. Den imponerende fotograferingen av Linus Sandgren fremhever de viltvoksende landskapene, scenografien og kostymene, som stadig fremstår som nesten maleriske under en lyssetting som er i ferd med å nærme seg et kunstnerisk nivå. Hvert bilde føles som en ikonisk scene, noen ganger nesten som en illustrasjon, men alltid vakkert. Lydsporet, som er rått og gjennomgående, gir filmen en trykkende atmosfære, og forsterker inntrykket av en lang, sanselig ørken av fornemmelser heller enn en sammenhengende fortelling.
Dette estetiske overflodet er både filmenes styrke og begrensning. Selv om det er lett å bli fascinert av den ekstravagante scenografien, forsvinner mye av denne effekten når filmen er over. Følelsen er umiddelbar, nesten fysisk, men den varer sjelden. Den moralske mørkeheten, den sosiale brutaliteten og den generasjonskritiske grusomheten som kandidate for romanens intensitet, blir her skjøvet i bakgrunnen, tiltatt av en erotisk melodramatisering som vektlegger bildene fremfor dybden i budskapet.
Derfor appellerer Høyt Hyl først og fremst til et publikum som liker overdådige verk, pop-inspirerte remikser og filmobjekter som omfavner det too much som en estetisk gest. Seere som søker en oppslukende opplevelse, støttet av musikk, bilder og en bevisst moderne ikonografi, vil finne en hypnotiserende film — noen ganger fascinerende, aldri kjedelig. De som har latt seg begeistre av Fennells provoserende stil i tidligere verk, vil gjenkjenne en tydelig kunstnerisk helhet her.
På den annen side kan de som setter pris på den litterære kompleksiteten i Høyt Hyl, den sosiale kritikken og den moralske brutaliteten, oppleve å bli fratatt det fundamentet. Filmen prøver ikke å dialogisere med teksten — den bare passerer den, omformer den og i noen tilfeller tømmer den for innhold. Den litt utstrakte slutten forsterker inntrykket av et kunstverk som bare lar seg rive med av sin egen svai, uten tydelig vei ut.
Et verk som er dypt delende, Høyt Hyl er mer en fri tolkning enn en tradisjonell tilpasning. Vakkert å se på, tidvis forstyrrende, ofte frustrerende i innholdet — filmen bekrefter Emerald Fennells forkjærlighet for ekstreme sanselige opplevelser. Et dristig, men ujevnt filmgjerning som vil splitte seerne i to: de som lar seg rive med av stormen av inntrykk, og de som vil synes at Brontës tragiske mørke og dybde har blitt noe svekket i denne visuelle raslingen.
"Hjørnet"
Film | 2026
Premier på kino den 11. februar 2026
Romantisk drama | Varighet: 2 timer og 16 minutter
Regi: Emerald Fennell | Med Margot Robbie, Jacob Elordi, Hong Chau
Originaltittel: Wuthering Heights
Opprinnelsesland: Storbritannia / USA
Filmen er en ny filmatisering av Emily Brontës tekst, med fokus på intensiteten i relasjonene og den tragiske dimensjonen i denne banebrytende historien.
For å forlenge kinobesøket, sjekk ut 电影上映的2026年2月新片, (de filmene du bør se akkurat nå) og vår utvalg av årets dramaserier.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
