Primate, den skrekkfilmen regissert av Johannes Roberts, vises på Canal+ lørdag 25. juli 2026 kl. 21:06. Kinopremieren var i januar 2026, og denne dyreslasheren samler Troy Kotsur, Johnny Sequoyah, Kevin McNally, Jessica Alexander, Victoria Wyant og Gia Hunter.
En gruppe venner møtes i et avsidesliggende hus på en tropisk øy for en ferie som raskt utvikler seg til et mareritt. Trusselen kommer fra Ben, familiens tamme chimpanse, smittet av rabies og ute av kontroll.
Fanget i en felle må beboerne prøve å overleve mot et dyr hvis vaner de kjenner til, og som noen fortsatt er følelsesmessig knyttet til.
Filmen gjør dermed det paradisiske landskapet om til et lukket rom, preget av en rekke særdeles voldelige konfrontasjoner.
Co-forfattet av Johannes Roberts og Ernest Riera, som allerede samarbeidet om 47 Meters Down, Primate følger i tradisjonen av overlevelses- og dyreskrekkfilmer. Sjimpansen blir spilt av Miguel Torres Umba ved hjelp av proteser og praktiske effekter, valgt for å gi skapningen større fysisk nærvær.
Vår mening om Primate
Primate, en skrekkfilm regissert av Johannes Roberts, tydeliger seg som en klassisk creature feature og animalisk slashers, uten å skjule intensjonene. På litt under en og en halv time leverer regissøren en stram og intens fortelling der et smittet chimpanse blir en ute av kontroll-trussel. Ingen unødvendig prat eller overforklaringer: Primate går rett på sak, en enkel men gjennomført idé som primært tenkes som en sensorisk opplevelse.
Filmens store suksess ligger i umiddelbar effektivitet. Snart senker Roberts seeren ned i et bad av direkte vold og stigende spenning. Tempoet holdes gjennom hele filmen, noe som utnytter den beskjedne lengden til filmen. I en tid hvor mange skrekkfilmer drar ut unødvendig, tar Primate et beundringsverdig valg om å være konsis: hver scene har en tydelig funksjon, og hver oppbygging av spenning gir næring til neste.
Det er umulig å ikke applaudere arbeidet rundt selve skapningen. chimpansen, spilt av Miguel Torres Umba med praktiske effekter og proteser, har en overraskende realisme. Pleien som legges i hans fysiske utvikling — blikk, holdning, aggresjon — følger dramaturgien i historien. Etter hvert som rasenen tar over, forandrer kroppen hans seg, og trusselen blir stadig mer håndgripelig. Valget om konkrete effekter framfor en alt-digital tilnærming gir filmen en organisk tekstur og en grovhet som sjeldent føles så troverdig innen sjangeren.
Selvfølgelig er plottet bevisst minimalistisk. Menneskeskikkelsene er skisserte mer enn utviklet, og intrigen prøver aldri å overraske med komplekse narrativ omveier. Men det må nyanseres: Primate prøver aldri å være annet enn en stramt kledd, seigt og fiksjonelt grovt skrekkfilm, helt fokusert på den sensoriske påvirkningen.
Filmens enkelhet gjør at den kan konsentrere seg om det essensielle: frykten som bygger seg opp, koreografien i volden og spenningens håndtering. Johannes Roberts’ regi viser seg å være særlig dyktig i crescendoets kunst. De mest grafiske scenene, til tider ganske eksplisitte, er nøye forberedt, og volden, selv når den er ekstreme, driver filmen framover i samsvar med dens logikk. Skrekkentusiaster vil finne et generøst, spent og iblant påklistret, men forventet, show, tydelig ment for et varslende publikum.
Avslutningsvis lever Primate opp til sitt avtalte nivå. Den prøver hverken å gjenoppfinne sjangeren eller å belyse menneskets natur i dyptpløyende termer, men tar sin grisede og nervefylte underholdning på alvor med en oppløftende ærlighet. Filmen henvender seg først og fremst til seere som elsker dyrefiksjon i skrekk, effektive slashere og ren følelsesmessig intensitet. De som forventer et sofistikert plott eller minneverdige karakterer, kan holde litt avstand, men fans av sjangeren vil finne en solid, hardtslående og imponerende kontrollert film her.
Se traileren til Primate:
For å gå litt dypere, oppdag også vårt utvalg av filmer, serier og programmer å se på TV i løpet av denne uken, vår guide til utgivelser på alle plattformer og dagens utvalg Hva se i dag på strømmetjenesten.
