Vaiana, legenden ved verdens ende kommer i kino i Norge den 8. juli 2026. Regissør er Thomas Kail, denne nye live-action-versjonen av Disneys klassiker fra 2016 har Catherine Lagaʻaia i rollen som Vaiana og Dwayne Johnson som Maui.
Vaiana – legenden ved verdens ende
Film | 2026
Kinopremiere: 8. juli 2026
Eventyr, komedie, familie, live action | Varighet: 1t56
Regi av Thomas Kail | Med Catherine Lagaʻaia, Dwayne Johnson, John Tui, Frankie Adams, Rena Owen
Originaltittel: Moana
Opprinnelsesland: USA
Filmen følger historien om den unge navigatøren som havet kaller på. I denne reisen forlater Vaiana korallrevet ved Motunui for første gang for å hjelpe folket sitt med å gjenvinne velstanden. Hun legger ut over havet sammen med Maui, halvguden som kan skifte form og som allerede står sentralt i den opprinnelige animerte filmen.
Denne live-action-tilpasningen følger i kjølvannet av Disneys klassikere som gjenopplives på kino. Den beholder det polynesiske landskapet, reisen mot selvoppdagelse og den musikalske dimensjonen fra 2016-filmen, samtidig som hovedrollen går til Catherine Lagaʻaia, som gjør sin filmdebut her.
Rundt henne samles også rollebesetningen, med John Tui i rollen som sjef Tui, Frankie Adams som Sina og Rena Owen som bestemor Tala. Filmen er produsert av Dwayne Johnson, Dany Garcia, Beau Flynn, Hiram Garcia og Lin-Manuel Miranda. Auliʻi Cravalho, som ga stemmen til Vaiana i de animerte filmene, er blant de eksekutive produsentene.
Den offisielle traileren peker på overgangen fra animasjon til live-action i en eventyrfilm, med havet, Motonui, Maui og Kakamora blant elementene som allerede er knyttet til universet til Vaiana.
Vår mening om Vaiana: Legenden om øyene i enden av verden
Det var grunn til å være litt skeptisk. Første blikk på Vaiana: Legenden om øyene i enden av verden kunne gi assosiasjoner til en litt stiv, live-action-remake som kanskje ikke rakk å være like fri som animasjonsfilmen fra 2016. På lerretet er overraskelsen reell: Thomas Kails film er langt vakrere, bredere og mer levende enn hva trailers kunne antyde.
Når den får norsk kinopremiere 8. juli 2026, tar Vaiana: Legenden om øyene i enden av verden fatt i fortellingen om Motonui-høvdingenes heltinne, Vaiana, som kalles av havet og må forlate øya for å redde folket sitt. Catherine Laga’aia står for Vaiana, mens Dwayne Johnson gjenopptar rollen som Maui, halvguden han også ga stemme til i den animerte versjonen. Fra første sekvens står det klart at filmen leverer på løftet om å gjøre Vaiana i skikkelser av ekte film, med Disneys storslåtte produksjon og en tydelig vilje til å bevare følelsen fra modellen.
Den gode nyheten er at dette løftet ofte holder. Visuelt byr filmen på en genuin raushet: landskapene puster, lyset gir dybde til kulissene, og havet har en nesten magisk tilstedeværelse som var en av originalfilmens sterkeste krefter. Visuelle effekter handler ikke bare om å krysse av bokser; de følger med på eventyret, skaper følelsen av en reise og gir de store mytologiske øyeblikkene en familievennlig storslåtthet. Man kjenner tidvis Disneys maskineri, men helheten har en utenpåliggende, umiddelbar skjønnhet som fungerer spesielt godt på stort lerret.
Men den virkelige drivkraften i filmen er likevel Dwayne Johnson. Man kunne fryktet at Maui skulle tape smidighet, fantasi eller uttrykk i overgangen til live action. Det motsatte skjer nesten: skuespilleren tilfører karakteren en tydelig fysisk tilstedeværelse, men også humor, varme og sårbarhet som man ikke forventet. Han er sterk, selvsikker, litt teatralsk – men aldri bare et trekkplaster. Enten det er i de komiske øyeblikkene eller i de mer følelsesladde scenene, gir han Maui en dybde som gjør figuren svært sympatisk. Og som mange bemerket i trailerne, fungerer han bedre i helheten enn i isolerte klipp: frisyren, tatoveringene, silhuetten og måten han spiller på stemmer overens med universet.
Overfor ham bærer Catherine Laga’aia Vaiana med overbevisning. Filmen søker ikke å oppfinne heltinnen på nytt, men gir henne en mer jordnær, fysisk plass. Blikket, bevegelsene og hvordan hun tar plass i rommet gjør at besluttsomheten til karakteren kommer til uttrykk uten å bare etterligne animasjonen. Kjernen i historien er fortsatt en ung jente som nekter at horisonten skal begrense seg til frykt, plikt eller fastlåste tradisjoner. Denne dimensjonen funker fortsatt, særlig fordi filmen beholder sitt eventyrrløp og sitt rett-på-sak-forhold til formidlingen.
Det er også der begrensningen ligger. Vaiana: Legenden om øyene i enden av verden er så tro mot den animerte originalen at den av og til mister litt av sin egen frihet. Fortellingens vev, sangene, de store følelsesmessige utløftene, de mest forventede scenene – alt er der, nesten identisk. Denne trofastheten gir en behagelig følelse av trygghet. Den lar barn, familier og fans få akkurat det de kom for. Men den gir også en liten «hva om»-følelse: et enormt univers, rikt på myter, familieforbindelser, spørsmål om arv og territorier, som filmen kunne ha utforsket på andre måter.
For paradokset er slik: jo bedre remake i form, desto mer hadde det vært ønskelig med litt vågemod. Overgangen til live action kunne ha blitt anledningen til å åpne nye scener, flytte på noen konflikter, utdype Vaianas forhold til folket sitt, eller gi Maui en litt annen ferd. I stedet følger filmen i sporene til 2016-klassikeren med en nesten beroligende lojalitet som av og til blir for forsiktig. Vi beundrer bildet, smiler ved gjensyn, lar oss rive med av sangene, og venter plutselig på et knepp som nesten aldri kommer.
Dette fraværet av faktisk overraskelse hindrer likevel ikke filmen i å fungere som familieshow. Sangene holder seg effektive, action-sekvensene har rytme, følelsene strømmer, og helheten har et glanset, men ikke kynisk preg. Det ligger en genuin vilje til å leve dette universet i kjøtt og mus, med scener, kulisser og lys. Likevel forblir Vaiana: Legenden om øyene i enden av verden mer en velfortjent nyinnspilling enn en nytolkning. Den vekker minner mer enn den forvandler dem.
Filmen henvender seg derfor mest til familier, barn, seere som er knyttet til Vaiana, og til de som liker å oppleve Disneys store musikalske historier i en storslått, tilgjengelig form. Den kan også friste fans av Dwayne Johnson, som finner en av sine mest komplette roller her, mellom komisk kraft, karisma og røre.
Den vil kanskje ikke naile seg hos alle som er lei av live-action-remakes, eller hos de som håpet denne omgangen skulle bruke formen til å fortelle noe annet. Til dem som elsker animasjon vil det også være en liten skuffelse at den overgang til virkelighet nødvendigvis tar noe av stilen, den grafiske friheten og ren visuell oppfinnsomhet. Filmen kompenserer delvis ved sin dimensjon og innlevelse.
Til slutt lykkes Vaiana: Legenden om øyene i enden av verden over forventningene som familieunderholdning i live action. Filmen er vakker, raus, ofte rørende, og Dwayne Johnson finner en bemerkelsesverdig sterk tilstedeværelse. Men den er fortsatt bundet av sitt respekt for originalen. Et vakkert reise, dermed, men en vei vi allerede kjenner ganske godt.
For å gjøre deg klar til dine neste kinoøkter finner du også kinoutgivelser i juli, filmer du bør se nå og trailere til kommende filmer.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
