Styrke over ondskap har kinopremiere den 25. mars 2026. Denne filmen, med aldersgrense 12 år og advarsel, markerer Graham Guit sitt comeback til spillefilm etter sytten år med Hello Goodbye. Regissøren har samlet et sterkt cast med Melvil Poupaud, Asia Argento og Marine Vacth i en krimkomedie der en fraværende far plutselig dukker opp igjen i livet til sin voksne sønn – med umiddelbare konsekvenser for alle rundt ham.
Valentin, en bortkommen og pengepustet mann, gjenforenes med Joseph etter tjue år i eksil og drar ham, sammen med hans kone Alice, inn i en stadig mer kaotisk spiral. Rundt dem kretser også JP, Mila og Gigi i en historie som blander spenning, familietrøbbel og sort humor, med en skjult sorg over et knust far-sønn-forhold.
Filmen ble vist på Montreal New Cinema Festival i 2025, og ble senere valgt ut til Premiers Plans-festivalen i Angers i 2026. Det markerer også gjenforeningen mellom Graham Guit og Melvil Poupaud, som tidligere har samarbeidet på Le Ciel est à nous og Les kidnappeurs. Dette nye samarbeidet følges av et mer intimt prosjekt, der spørsmålet om farsrollen og en tydelig autobiografisk tilnærming i manus står i sentrum.
Styrker enn djevelen fortsetter i samme ånd som Graham Guit sitt filmunivers, med en forkjærlighet for usikre karakterer, skadede livsløp og familier som står under press. Den stramme formen og den ukentlige strukturen varsler en intens, rask film som fokuserer på kjedereaksjonene som utløses av denne uventede tilbakekomsten.
Vår mening om Styrket av djevelen
Styrket av djevelen, regissert av Graham Guit, presenterer seg som en sort komedie preget av en litt kaotisk stil, der grensene mellom absurdt thriller og dysfunksjonelt familiedrama stadig veksler. Med Melvil Poupaud, Asia Argento, Marine Vacth og særlig en intens Nahuel Perez Biscayart i hovedrollen, legger filmen ut på en sti preget av uorden, brutte tonefall og en fortellerstil som foretrekker ustabilitet fremfor klassisk presisjon. Resultatet er noe ganske unikt i den franske filmverden: en film som ikke er så mye et strømlinjeformet narrativ, men heller en kollisjon av harniskerte figurer, motstridende impulser og et tydelig ønske om å skape ubehag.
Det mest fremtredende med filmen er nettopp denne friheten i tonen. Graham Guit forsøker ikke å polere universet sitt eller berolige publikum. Han portretterer en gjeng udugelige typer, marginale, ofte frakoblet, og ofte ute av stand til å redde seg selv – mindre av andre. Denne rå menneskeligheten tilfører filmen et helt unikt driv. I Styrket av djevelen ligger en tydelig glede i å skape kaos, presse forhold til brytepunkt og la det absurde sakte men sikkert infiltrere virkeligheten.
Gjennom sin kjærlighet til det absurde, sine marginale figurer og sin bevisst ustabile fortellerstil, kan Styrket av djevelen minne om den skarpe enken til brødrene Coen, som Fargo, og samtidig dvele ved noen av Quentin Dupieuxs mer dunkle og absurde komedier. Det spiller også på ironiens edge, og i blant krysser det over i svart humor som minner om Blier’s filmverden.
I dette organiserte kaoset fremstår Nahuel Perez Biscayart som filmens klareste opprinnelse. I rollen som JP tilfører han en nervøsitet, en sårbarhet og en merkelig energibølge som straks fanger oppmerksomheten. Mens filmen noen ganger risikerer å miste seg selv i sitt eget uro, klarer han å holde den flytende med sitt nærvær. Skuespillet hans speiler filmens identitet perfekt: uforutsigbar, ustabil, alltid med føttene på kanten. Det er han som gir fortellingen en intensitet som går dypere enn bare en stilisert, skarp komedie.
Øvrige skuespillere er også fullt ut med på denne ustabile balansen. Melvil Poupaud, Asia Argento og Marine Vacth bidrar alle til en skjør harmoni mellom ironi, uro og emosjonell mangel. De ser ut til å forstå at filmen bare funker hvis den aksepterer å aldri bli helt komfortabel. Problemet er at denne dristigheten har en bakside: ved å satse på konfrontasjoner og kollisjoner blir ofte historien litt løs i kanten, kanskje mer spontan enn kontrollert.
Det er her Styrket av djevelen kan dele publikummet. Den svarthumoristiske, absurde tonen treffer ikke alltid, og balansen mellom skarp komedie og thrillertensjon er ujevn. Noen scener er dristige i sitt påfunn, mens andre føles som improvisasjoner som kan risikere å sakke tempoet og miste noe av spenningen. Denne fragmenteringen er ikke nødvendigvis en svakhet i seg selv, men krever at publikum er villig til å følge en film som aldri har tenkt å gi en klar linje.
Filmen henvender seg dermed først og fremst til et kunnskapsrikt publikum som setter pris på frihetene i kunstfilmens uttrykk, til de ustabile karakterene, historiene med skjeve styringslinjer og europeiske sort komedier som foretrekker ukomfortabelhet framfor umiddelbar tiltrekning. De som foretrekker klare strukturer, tydelig dramaturgi og mer presis humor, vil nok finne denne filmen mindre tiltalende. Her ligger interessen i den konstante følelsen av svevende usikkerhet, flyt og relasjonelt kaos.
Styrket av djevelen er derfor verken en lettfilm eller alltid en suksess. Likevel har den en tydelig identitet, en råskap og en egenartet måte å skildre sine forstyrrede figurer på. Særegen, laber, noen ganger ujevn, men den finner sin styrke i det den nekter å disiplinere seg selv. En svart komedie som stadig vrir seg av vei, ikke alltid overbevisende, men likevel levende nok til å gjøre inntrykk på de som er villige til å tåle dens rystelser.
Sterkere enn djevelen
Film | 2026
Premiere på kino: 25. mars 2026
Komedie, thriller | Varighet: 1t24m
Regi: Graham Guit | Med: Melvil Poupaud, Asia Argento, Marine Vacth
Originaltittel: Sterkere enn djevelen
Opprinnelsesland: Frankrike
For å forlenge kinopro på opplevelsen, sjekk ut kino-nyhetene for mars, de beste filmene du kan se akkurat nå og vår utvalg av årets beste thrillere.
