Denise Bellon: Et vandrende blikk på Musée d'Art et d'Histoire du Judaïsme

Denise Bellon ble født i Paris i 1902 og var med på å grunnlegge Alliance Photo, det ledende fotobyrået i mellomkrigstiden. Påvirket av estetikken i "New Vision" produserte hun en rekke reportasjer på Balkan, i Finland og i Afrika sør for Sahara, i tillegg til svært kreative reklameoppdrag.

Denise Bellon skjulte sin jødiske identitet i Lyon under andre verdenskrig, men fortsatte sitt arbeid der og etterlot seg en bemerkelsesverdig samling bilder av byen under okkupasjonen. På slutten av 1944 dekket hun den spanske republikanske maquisen i Aude for Midi libre, grunnlagt av hennes ektemann Armand Labin, på forespørsel fra Mouvement de libération nationale. I 1945 laget hun en dypt rørende reportasje om huset Éclaireurs israélites i Moissac, som var et tilfluktssted for jødiske barn frem til 1943 og som tok imot foreldreløse barn fra Shoah etter frigjøringen.

I 1947 brakte hun med seg en bemerkelsesverdig samling bilder av øyas jødiske samfunn hjem fra Djerba.

André Breton ga henne i oppdrag å dekke surrealistutstillingene fra 1938 til 1965. Denise Bellon etterlot seg også portretter av mange jødiske kunstnere fra Paris-skolen og forfattere som hun sto nær, blant andre Simone de Beauvoir, Paul Bénichou, Joseph Delteil, Henry Miller og Jacques Prévert. Takket være hennes kjennskap til filmverdenen møter vi også ansiktene til Paul Grimault, Joseph Kosma, Nico Papatakis, og de unge Marcel Marceau og Serge Reggiani. Også døtrene hennes gjorde karriere i filmbransjen, Yannick som regissør og Loleh som skuespiller og dramatiker. I 1972 var Denise Bellons siste verk fotografier fra innspillingen av Quelque part quelqu'un, regissert av Yannick.

Hennes usedvanlig mangfoldige kunstnerskap er preget av en sterk selvstendighet i fotografiets verden, og en stor nysgjerrighet, både for "andre steder", som i reportasjene fra utlandet, og for det uvanlige i det nære, enten det er et sigøynerbryllup i sonen som fortsatt omgir førkrigstidens Paris, eller surrealismen, hvis utvikling hun fulgte. Hun brøt med familiens borgerlige konvensjoner og hadde et vandrende blikk på verden som hun delte med andre jødiske fotografer i sin generasjon, som Lore Krüger, Gerda Taro, Denise Colomb og Gisèle Freund.