Joseph Grigely på Palais de Tokyo: en utstilling om kulturell tilgjengelighet - våre bilder

Palais de Tokyo i Paris presenterer Nous en sommes là – This is where we are, en utstilling av Joseph Grigely som åpner 3. april og varer til 13. september 2026. Den døve kunstneren Joseph Grigely utforsker et rom i museet som er vanskelig tilgjengelig, for å stille spørsmål ved arkitektonisk tilgjengelighet i kulturinstitusjoner. Gjennom visuelle verk og en risografpublikasjon peker han på hvordan stedene er utformet og hvordan publikum faktisk beveger seg gjennom dem.

Palais de Tokyo i Paris presenterer Vi er der – This is where we are, en utstilling med Joseph Grigely som kan oppdages fra 3. april til 13. september 2026. Den amerikanske kunstneren, som har vært døv siden barndommen, tar opp tilgjengelighet i kulturarenaer ut fra et av museets områder som er vanskelig å få tilgang til. Med denne installasjonen viser han hvordan arkitektur kan inkludere, hindre eller utelukke deler av publikum. Mellom plastiske verk og risografutgivelse byr utstillingen på en konkret refleksjon over hvordan rommene tenkes og oppleves.

I et et sted hvor trafikken ikke er selvforklarende, Joseph Grigely gjør besøkerens opplevelse til en situasjon. Han stiller spørsmål ved selve muligheten for å komme inn i et kunstrom når dette er strukturert på en eksklusiv måte. Prosjektet belyser hvordan ulike utdypingsløp finnes, ofte usynlige eller begrensende, og hvordan disse legger ekstra hinder på enkelte personer for å komme inn i det samme rommet. Som svar utvikler kunstneren det han kaller en "tilgangsprotese" – både som et konseptuelt verktøy og som en konkret løsning – designet som et dialogverktøy mellom kroppen og arkitekturen.

Et kritisk prosjekt om tilgangen til museer og utstillinger

Installationen er ikke bare ment å illustrere et problem. Den inviterer til en aktiv refleksjon over hvordan kulturinstitusjoner forstår gjestfrihet, ved å sette søkelys på deres nåværende begrensninger. Joseph Grigely analyserer historikken bak arkitekturen og hvordan skillelinjer stadig opprettholdes, selv når det gjøres forsøk på å forbedre situasjonen. Tittelen på utstillingen, Vi står her, er en ærlig oppsummering av tilstanden, uten dom eller selvtilfredshet, men med et ønske om å starte en kollektiv samtale.

Dette arbeidet bygger videre på over tretti års forskning utført av Joseph Grigely. Her undersøker han spørsmål knyttet til andrehet, språk og kommunikasjon gjennom ulike medier. Hans mest kjente verk, Conversation Pieces, består av små håndskrevne papirlapper brukt til å kommunisere med hørende personer. Disse dialogfragmentene, som er plastisk rekonstruert, utfordrer begrepene om talekunst, skriftlige spor og ulike former for samhandling. Utstillingen på Palais de Tokyo utdyper disse temaene ved å sette dem inn i en institusjonell kontekst.

En tilnærming til tilgjengelighet som kunstform

Det Joseph Grigely presenterer her, går langt utover enkel funksjonell tilpasning. Han utforsker ideen om at tilgjengelighet kan betraktes som et kunstnerisk medium, altså som en hel kunstform i seg selv når man skaper et verk. Installeringen blir dermed et rom for dialog mellom etablerte regler og kroppenes virkelighet, mellom arkitektonisk intensjon og konkrete bruksmønstre. Den reiser en rekke spørsmål om hver enkelt sin plass i det offentlige rommet og om mekanismene som – bevisst eller ubevisst – begrenser denne plassen.

Publikum oppfordres således til å ikke bare studere det utstilte rommet, men også betingelsene for hvordan man får tilgang til det. Tilnærmingen er analytisk og grundig, uten sentimentalitet eller forenklinger. Den fremhever at romlig ekskludering ikke bare skyldes tilfeldige feil, men er et resultat av en strukturell organisering av steder og praksiser, noe som er vanskelig å endre uten en grundig revurdering av prioriteringene.

Dette er en fin anledning til å reflektere over hvilken rolle hver enkelt kan ha i kulturelle rom, gjennom en utstilling som setter arkitekturens form på prøve opp mot hverdagslivets praktiske bruk. Skal vi ta en tur til Palais de Tokyo?

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.