Du kan ikke besøke Paris uten å besøkeHôtel de Ville, som ligger i hjertet av hovedstaden. Hvis du ikke rakk å bestille gruppetur to måneder i forveien (!) eller hvis det ble for mye venting under Journées du Patrimoine, kan du alltids rusle rundt på den store Place de l'Hôtel de Ville mens du beundrer Europas største kommunale bygning. Men hvor godt kjenner du egentlig historien?
Paris' første rådhus, den gang kalt Maison aux Piliers, ble bygget i 1357, og fra da av ble Paris' kommunale institusjoner styrt derfra. Men på 1500-tallet forfalt Maison aux Piliers. På ordre fra kong François I ble det erstattet av et palass i renessansestil, bygget mellom 1533 og 1628 etter tegninger av den italienske arkitekten Boccador. Mellom 1837 og 1848 ble Hôtel de Ville renovert og fremfor alt utvidet av Godde og Lesueur. Datidens store kunstnere som Delacroix og Ingres sto for utsmykningen!
Likevel erHôtel de Ville slik vi kjenner det i dag absolutt ikke dette, men en bygning som ble oppført mellom 1874 og 1882. Hva skjedde i mellomtiden? Pariserkommunen, selvfølgelig! Den 24. mai 1871 bleHôtel de Ville invadert av kommunarder, Pariserkommunen ble proklamert og en gruppe kommunarder endte opp med å sette fyr på palasset. Arkivet og samlingene ble lagt i aske.
Det nye Hôtel de Ville ble gjenoppbygd bare tre år senere, basert på planene til den gamle bygningen, men utvidet og forhøyet. Arkitektene Théodore Ballu og Deperthes var ansvarlige for den raske oppføringen av en så majestetisk bygning. Fasaden er prydet med statuer av store skikkelser fra fransk historie (vitenskapsmenn, politikere, industrialister) og kunstnere som Voltaire, Molière, La Bruyère, Perrault, Delacroix, de Musset, La Rochefoucault og Boileau.
Plassen foran Hôtel de Ville var kjent som Place de Grève og deretter Place de la Maison Commune under revolusjonen, og ble omdøpt til Place de l'Hôtel de Ville i 1803. I 2013 ble ordene "Esplanade de la Libération" lagt til "Place de l'Hôtel de Ville" for å hylle motstandsfolkene, de frie franskmennene, de allierte og alle opprørerne som frigjorde Paris natt til 24. til 25. august 1944.
