Noen mener den ikke finnes. Ikke la deg snyte av disse triste karene som ikke har et snev av fantasi igjen: enhjørningen er faktisk virkelig! Beviset finner man overalt: i butikker, i serier, i filmer, i klær, i museer og i bøker... Dette magiske hestekomponenten med horn er en ikonisk del av popkultur som er enda mer kjent enn Bigfoot eller Dahu.
Og kjærlighetshistorien mellom mennesker og enhjørninger daterer seg ikke fra i går: man finner spor av hornede hester helt ned i middelaldergobelinene. Men hvor kommer denne legenden som har båret gjennom århundrene fra? En liten historietime...
En enhjørning er et dyr som har krysset grenser og har mange slektninger: man finner lignende skapninger i kinesisk mytologi (qilin), i de muntlige tradisjonene fra det gamle kongeriket Kongo (abada) eller i Chile (Camahueto).
I europeisk kultur er enhjørningen ofte et symbol på renhet. Den ser ut til å ha oppstått i kunstverk. Den første skriftlige nevnelsen av dette dyret finnes i et alexandrinsk bestiarium fra det IVe århundre. Teologene mener imidlertid at legenden eksisterte lenge før det.
I denne religiøse teksten presenteres enhjørningen som et villt, svært robust dyr som ligner en geit. Kun en ren jomfru kan fange dette ville dyret som kommer og kryper inntil hennes bryst: enhjørningen blir da et symbol på paret, hvor erotismen åpenbart ofte blir "glemt" av Kirken.
Den første grafiske framstillingen av enhjørningen stammer fra 1500-tallet: den kjente serien av gobeliner "Damen ved enhjørningen" viser en kvinne i selskap med en fantasiskapning: en hvit hest med geitebart, firbeint og med et horn på hodet.
Gjennom århundrer og historier har enhjørningen blitt tillagt en rekke egenskaper og magiske krefter. Fram til 1700-tallet var handelen med «enhjørninghornpulver» i full gang i Europa. Dette pulveret ble ansett som et kraftig motgift og en renser.
En forhistorisk enhjørning?
Det er mulig at dette myten oppsto etter funnet av forhistoriske fossiler. Elasmotherium sibiricum, også kalt «Sibirs enhjørning», er et dyr som antas å ha levd for mer enn 29 000 år siden. Det kunne derfor ha eksistert samtidig med Homo sapiens! Ifølge forskerne ville denne enhjørningen ligne på et stort, hårete neshorn med massiv størrelse.
Ifølge en studie publisert av noen russiske forskere ved Tomsk statlige universitet i tidsskriftet American Journal of Applied Sciences, kunne dette dyret måle opptil to meter i høyden, fire meter i lengden. Et skikkelig firesonns beist, hvis horn antas å være rundt 1,5 meter langt ! Det antas at hornet besto av keratin (et materiale som også finnes i pels, klør og hover...) og det veide sannsynligvis flere kilo.
En annen teori hevder at enhjørningen oppsto som følge av en tilnærmet beskrivelse av et neshorn. Reisende kan ha sett et eksotisk dyr og forsøkt å beskrive dette ukjente beistet så godt de kunne. Vi finner, i Le Devisement du monde (1298) av Marco Polo, en beskrivelse av et neshorn som like gjerne kunne vært en beskrivelse av en enhjørning: «(…) knapt større enn en elefant, med buffelens pels, fot som den til elefanten, en svært stor svart horn midt i pannen. Det gjør ingen skade på mennesker eller dyr med hornet.»
Nå vet dere alt dere trenger å vite om enhjørninger! Nyt derfor denne verdensdagen viet dette magiske hestedyret for å fylle livene deres med skjønnhet og godhet.
Jomfruer og enhjørninger! : utstillingen på Cluny-museet i Paris utforsker myten om det legendariske skapningen
I Paris presenterer Musée de Cluny – det nasjonale middelaldermuseet – utstillingen Licorne!, dedikert til den berømte mytiske skapningen som har preget historie og middelaldersk fantasi. Fra 10. mars til 12. juli 2026 samles nesten hundre verk fra hele verden for å utforske symbolikken, legendene og den tusenårige fascinasjonen rundt enhjørningen – mellom middelalderkunst, mytologi og åndelighet. [Les mer]
Jomfruer og enhjørninger! : utstillingen på Cluny-museet i Paris utforsker myten om det legendariske skapningen
