Rue François-Miron i Marais-distriktet er en av de få gatene i Paris sentrum som har beholdt sin middelalderske atmosfære til tross for stadige byforvandlinger. I nummer 11 og 13 er det to bindingsverkshus som fanger blikket. De omtales ofte som"middelalderhus", men den nøyaktige dateringen er omdiskutert.
Disse husene ble påvist så tidlig som på begynnelsen av 1500-tallet, og noen kilder nevner eksistensen av strukturer som dateres tilbake til 1300-tallet. Disse husene er tradisjonelt betegnet "à l'enseigne du Faucheur" for nummer 11 og "à l'enseigne du Mouton" for nummer 13, noe som gjenopplivermiddelalderens bruk av symbolske tegn i stedet for tall.
Arkitekturen til middelalderhusene i Rue François-Miron, selv om de delvis ble ombygd på 1900-tallet, er fortsatt et sjeldent eksempel påtidlige sivile boliger i Paris sentrum. De to husene er iøynefallende med sin synlige bindingsverksstruktur, også kjent som bindingsverksarkitektur, typisk for parisiske bygninger fra det 14. og 15. århundre, før haussmanniansk byplanlegging og brannforskrifter fikk dem til å forsvinne nesten helt.
Konstruksjonsprinsippet er basert på en massiv treramme, vanligvis av eik, som er påmontert fyllinger av tegl, murstein eller gips. Denne synlige strukturen danner både husets skjelett og hud. Bindingsverket i rue François-Miron har kors- og diamantmotiver, som var mye brukt på den tiden, ikke bare på grunn av sin styrke, men også på grunn av sin dekorative verdi.
Et annet viktig trekk var utkragingen. Hver øvre etasje stakk litt ut over den forrige, slik at det ble et overheng over gaten. Denne teknikken gjorde det mulig å få mer boareal uten å forstørre fotavtrykket, samtidig som den nedre fasaden ble beskyttet mot regn. Et synlig fremspring som fremhevet husenes vertikalitet og bidro til inntrykket av tetthet som er typisk for middelalderens Paris.
Over tid ble disse utkragingene gradvis fjernet eller redusert, særlig som følge av parisiske forordninger som tok sikte på å begrense risikoen for brann og kollaps. Vi vet at det i 1607 ble innført en forordning som begrenset utkraging mot offentlig vei, en av grunnene til atde opprinnelige middelalderstrukturene ble tilpasset gjennom århundrene.
Under restaureringen på 1960-tallet ble bindingsverket restaurert og delvis rekonstruert slik det så ut i middelalderen. Den nåværende fargesettingen med mørkt treverk og lys puss er imidlertid mer et estetisk valg enn en streng historisk rekonstruksjon, ettersom middelalderens hus ofte ble malt i lyse farger på den tiden.
Disse bygningene bærer også preg av ombygginger, suksessive renoveringer og til og medmoderne tilføyelser, noe som viser at de ikke er frosne relikvier, men levende vitner tilParis' byhistorie.
Uvanlige og vakre bygninger å oppdage i Paris
Hvorfor ikke oppdage noen av de vakreste bygningene i Paris' arkitekturhistorie? Uvanlige fasader å oppdage over hele hovedstaden. Redaktørene inviterer deg med på en estetisk reise gjennom hjertet av Lysets by, fra middelaldersk prakt til jugendstil og moderne dristighet, og avslører et uvanlig Paris som noen ganger er uventet. [Les mer]
Uvanlige og vakre bygninger å oppdage i Paris
