Mland mellom den gamle landsbyen og de nyere bydelene i Cergy, ved høyre bredd av Oise, ligger denne trekantete parken og dette beskjedne huset, hjemmet til en legende innen teater og kino, og utgjør en liten oase av ro i et i dag svært urbanisert miljø. Stedet er merket som Patrimoine d’intérêt régional av Région Île-de-France, som ser i det et patrimonielt helhet representativ for lokal og kulturell historie i Île-de-France. Men hva er historien til dette stedet som lenge har holdt seg unna blikkene?
Navnet peker naturligvis mot Anne og Gérard Philipe, som kjøpte eiendommen i 1954. Gérard Philipe, en sentral skikkelse i fransk teater og kino i etterkrigstiden, og Anne Philipe, forfatterinne, har satt et varig preg på stedet, så mye at det i dag bærer deres navn. Men huset er eldre: oppført i hugget stein på 1800-tallet over gamle grønnsaksbed, ligger det i et område som også bevarer restene av Château de Vauréal og trehistorien i området mot slutten av 1700-tallet.
Dette huset klassifisert som regionalt kulturminne skiller seg ut like mye gjennom sin arkitektur som gjennom atmosfæren. Eiendommen består av en midtkjerne, tidligere tilgjengelig via en jerntrapp formet som en hestesko, omgitt av to paviljonger som stikker litt ut, og med tak som er hvelvede og har høye takvinduer. Overfor ligger en stor allé plantet med kastanjer som leder til et blomsterbed med blomsterbroderier. Stedet har også en sterk minnverdi: paret som bodde der omstilte huset til 1950-tallets smak, blant annet ved å endre åpninger og fasader, og de inviterte kunstnere og forfattere som Jean Vilar, Agnès Varda, René Clair og Georges Perros.
Nettstedet forteller dermed om flere tidsperioder samtidig: Cergy slik byen var før den nye byen, deretter et hus for kunstnere på 1950-tallet, og til slutt et kulturarv som må gjenoppfinnes for dagens publikum. Solgt til staten i 1973 ble huset og parken kommunens eiendom i 2000. Siden den gang har byen drevet et rehabiliteringsprosjekt for å gjøre stedet til et minnesmerke, et turistmål, et kreativt senter og et sted for folkeopplysning.
For øyeblikket er huset ikke åpnet for publikum ennå (men vi får høre at det snart kan skje...), mens parken også i perioder er tilgjengelig i forbindelse med kulturarrangementer, med fortsatt drift av grønnsaksdyrking og birøkt. Vi venter derfor på de gode dagene for å få oppleve denne unike kulturarven!
