Vampyren fra Montparnasse: den bisarre hendelsen som utløste panikk i Paris på 1800-tallet

Av Laurent de Sortiraparis · Bilder av Laurent de Sortiraparis · Oppdatert 13. august 2026 kl. 18:28
En 1849 ble flere parisiske gravplasser rammet av en rekke profaneringer som fikk vaktene til å gå i spinn og nære de mørkeste ryktene. Kjent som "Montparnasse-vampyren", ble den gåtefulle gjerningsmannen til slutt avslørt: et tilbakeblikk på en makaber sak som satte sitt preg på Paris i det nittende århundre.

I 1849 får Paris en sak som er både makabert og uforståelig. På flere av hovedstadens kirkegårder, særlig i Montparnasse, blir graver åpnet, kister utslått og legemer skadet. Snart sprer frykten seg, og populærpressen gjør den mystiske vandalen til en skrekkscenario. Kallenavnet "Vampyr fra Montparnasse" begynner å cirkulere, og i flere måneder driver historien en av de mest uroligende fortellingene i Paris på 1800-tallet.

Ved hver ny oppdagelse vokser ryktene litt og litt. Vaktene påstår de har sett skygger i nattens mørke, mens avisene vekselvis omtaler en ghul, et monster eller en mann med vaner som er umulige å forklare. Saken berører spesielt Montparnasse-kirkegården, men også Père-Lachaise har vært rammet av kvalmende vandalism. I mangel av å forstå hva som skjer, tar fantasien over. Og selv om Dracula først vil se dagens lys flere tiår senere, er hele fantasien rundt vampyren og den døde som vandrer allerede godt etablert i folks bevissthet.

Myndighetene ender opp med å sette i gang en ordentlig menneskejakt. Nattevandringer, skjerpet overvåkning og feller blir satt i verk for å forsøke å overrumpe personen bak. En vakt skal ha skutt mot en skygge som ble observert nær muren til gravlunden, men klarte ikke å få tak i den som var ansvarlig. Avslutningen kommer til slutt takket være en eksplosiv innretning installert på en grav som ble målrettet regelmessig. Litt senere møter en soldat opp med en skade som tilsvarer den som fellen forårsaket.

Den mystiske "vampyren" blir identifisert: det dreier seg om sergent François Bertrand. Hans arrestasjon tar slutt på fantasiene om en overnaturlig skapning, men saken blir straks enda mer forstyrrende. Bertrand innrømmer flere krenkelser og beskriver drifter som drev ham til å tre inn på gravplassene om natten for å angripe likene. Atferden hans forvirrer like mye dommere som leger som blir bedt om å se nærmere på saken hans.

Le Vampire du Montparnasse : l'étrange affaire qui a semé la panique dans le Paris du XIXe siècleLe Vampire du Montparnasse : l'étrange affaire qui a semé la panique dans le Paris du XIXe siècleLe Vampire du Montparnasse : l'étrange affaire qui a semé la panique dans le Paris du XIXe siècleLe Vampire du Montparnasse : l'étrange affaire qui a semé la panique dans le Paris du XIXe siècle

Rettssaken mot François Bertrand markerer et vendepunkt, fordi den ikke bare handler om nedverdigelse av graver. I en periode der psykiatrien begynner å finne nye ord for å beskrive visse atferder, prøvde legene å forklare hans handlinger med en psykisk lidelse. Saken blir i dag ofte nevnt som et av de første tilfellene av nekrofili som er blitt studert i relativt detaljert form innenfor en medisinsk og rettslig ramme.

Når man ser tilbake, er historien om "Montparnasse-vampyren" like mye en nyhetshendelse som en kollektiv frykt. Noen krenkede gravsteder, en presse som var ivrig etter sensasjoner, og mange uklarheter var nok til å skape et monster i parisernes fantasi. Bak legenden lå imidlertid en virkelig mann, hvis rettssak skulle sette varig preg på historien om kriminologi og psykiatri.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.

Nyttig informasjon