Før Musée d’Orsay: da Orson Welles spilte inn Prosessen på den gamle jernbanestasjonen

I 1962 satte Orson Welles opp deler av scenografien til Prosessen på Gare d’Orsay. Den parisiske bygningen, som ble museum i 1986, har fortsatt en klokke som vises i filmen.

Før Musée d’Orsay tok imot de impresjonistiske samlingene sine, var museet åsted for en filminnspilling med Orson Welles. I 1962 brukte filmskaperen den tidligere parisiske jernbanestasjonen som en del av kulissene til Prosessen, hans filmatisering av Franz Kafkas roman. Bygningen var da inne i en omstillingsperiode, lenge før den åpnet for publikum som museum i desember 1986.

Gare d’Orsay ble bygget til verdensutstillingen i 1900 og var planlagt som en endestasjon midt i Paris. Men fra 1939 var perrongene for korte til de nye togene, og stasjonen kunne ikke lenger ta imot fjerntogene: Bare lokaltogtrafikken ble opprettholdt. De store arealene fikk gradvis andre bruksområder. Kinoen ble en del av denne mellomfasen i bygningens historie, mellom den opprinnelige jernbanedriften og ombyggingen av bygningen.

I Prosessen blir Joseph K. anklaget for en forbrytelse han ikke vet hva går ut på. Jernbanestasjonen utgjør en del av miljøene som trengs for dette rettslige universet. Cinémathèque française tilskriver scenografien Jean Mandaroux og bekrefter at den delvis ble skapt i den gamle stasjonen. Orsay er altså et innspillingssted, brukt til å fremstille romanens verden; filmen forteller ikke bygningens historie. Innspillingen foregikk imidlertid ikke bare på denne adressen.

Én detalj knytter Welles’ bilder til museet: den innvendige klokken. I presentasjonen av Laurent Grassos prosjekt Spectral Orsay minner museet om at klokken allerede dukket opp i Prosessen. Denne tilstedeværelsen gir et konkret holdepunkt for dem som først ser filmen og deretter besøker den tidligere jernbanestasjonen, hvis lokaler siden er blitt grundig ombygget.

Hva som skulle skje med Orsay, var likevel ikke avgjort. Bygningen var truet av riving, men fikk vern som kulturminne på 1970-tallet, før den ble omgjort til museum. Museet ble innviet 1. desember 1986 og åpnet for publikum 9. desember. Hallen man går gjennom i dag, rommer dermed flere lag av historie: historien om de reisende, om en filminnspilling og om samlingene. Ombyggingen til museum skiller altså stedet man besøker, fra rettssalen det var kulisse for i 1962.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.