Analphabet: Alberto Cortés sitt queer og poetiske stykke på Théâtre de la Bastille

Dykk ned i ei natt befolka av kjærlighetens spøkelser og kroppens taushet... Frå 12. til 19. desember 2025, Teateret Bastille tek imot Alberto Cortés og sitt fortryllande solo Analphabet, ei forestilling på spansk med fransk surtittel, som del av Festival d’Automne i Paris. Mellom nakne kroppar, klagande song og andalusisk lyrikk, er denne sensoriske og kroppslige framsyninga ei undersøking av sporene etter kjærleik og vald i kjølvannet av eit homoseksuelt par.

Et teaterritual som hjemsøkes av Analphabet-spektret

I det gryende mørket dukker en skapning opp, dekket av blomster og skygger. Han beveger seg i taushet, taler et fragmentert språk, nesten glemt — Andalûh, idiomet fra et sørlig område som er blitt omformet. Denne skapningen er Analphabet, en spektral skikkelse født av kjøtt, og som hjemsøker steder av kjærlighet som har gått tapt og såret. Gjennom ham lar Alberto Cortés, spansk dramatiker og utøver, et verk bevege seg på grensen mellom drøm, hukommelse og brennende smerte.

På scenen er det ingen realistisk scenografi, ingen demonstrativ regi. Teateret her er et rått territorium, bygget av kropper, lys og musikk. Akkompagnert av Luz Prado på fiolin lar Cortés slippe fri en tale som går gjennom naken følelse, der sang, stillhet og tilståelser møtes. Denne forestillingen, som forfatteren kaller et emosjonelt artefakt, nekter enhver linearitet: den åpner for fremkomsten av mentale bilder, flytende minner og smerter som ikke kan beskrives.

Et dypdykk i det queer intime og kjærlighetens ruiner

Analphabet er ikke en fortelling: det er en ferd. En manns ferd mot restene av en tapt kjærlighet, splittet mellom ømhet og brutalitet, begjær og patriarkalsk arv. Hvordan elske uten å gjenta den volden som ble lært? Hvordan unnslippe de maskuline kodene som sitter i huden? I denne poetiske vandringen blir spøkelset en veileder, avslører motsetninger, og av og til et budskap om håp.

Alberto Cortés’ kropp, midt i rommet, blir et følsomt instrument. Han vakler, snubler, eksponerer seg – både bokstavelig og billedlig. Scener med nakenhet preger forestillingen, ikke for å provosere, men for å signalisere den ekstreme sårbarheten i denne kjærlighetshistorien som smuldrer opp i stykker. Violinsongenes rivende tone, stemmenes sprøtt kutt og de dype stillhetene, utgjør en sanselig partituropplevelse hvor teksten visner bort og gir plass til følelsen.

• Les også
• Samtidsskuespill å se i Paris og Ile-de-France-regionen
• Théâtre de la Bastille, et spillested for samtidskreasjoner
• Gode planer for uken 20.–26. juli 2026 i Paris og Île-de-France

Et kroppslig teater for et publikum som søker radikale opplevelser

Hvis du er nysgjerrig på hybrider som blander teater, performance og poesi, hvis du liker å bli utfordret, forstyrret, Analphabet er et sjeldent forslag å oppdage. Er du en fan av introspektive teateropplevelser og queerfortellinger båret frem med autentisitet? Dette sceneshowet inviterer deg til å gjennomleve en indre natt, et territorium i sjelen åpent, mellom ensomhet, sensualitet og minne.

Analphabet retter seg ikke mot dem som søker en klassisk fortelling eller lett underholdning for hele familien. Det er ikke en forestilling for barn, heller ikke noe man går og ser i flokk uten forhåndsforberedelser. Forestillingen krever en vilje til å ta imot det sensitive, til langsomhet, til fremmedhet og en viss form for følelsesmessig nakenhet. Den er laget for dem som våger å konfrontere skyggesider, å miste sine vante sceniske referanser for bedre å kjenne på det som ikke blir sagt.

Et verk støttes av et europeisk nettverk av kunstinstitusjoner

Frukt av et internasjonalt samarbeid, Analphabet sirkulerer mellom Spania, Portugal og Frankrike. Den tas imot i Paris som en del av et spansk fokus arrangert av Festival d’Automne og Théâtre de la Bastille, som i denne sesongen løfter fram verk av Bárbara Bañuelos og Alberto Cortés, i samarbeid med det internasjonale produksjons- og formidlingsparet Rivages communs.

Dette prosjektet inngår også i en marginal og avsidesliggende skapelses-tilnærming, tro mot Alberto Cortés sin kurs, utdannet i Málaga, og som skaper tekster i skjæringsfeltet mellom performance, samtidsflamenco og queer erindring. Stykket utgis også som bok hos Continta me tienes, og dermed styrkes båndet mellom scene og poesi.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.