Tirsdag 31. mars 2026 kan skoler i Frankrike – barne-, mellom- og videregående skoler – trolig bli preget av en nasjonal streik i utdanningssektoren. Den inngår i en mobiliseringsuke fra 30. mars til 3. april 2026, som utløses av en intersyndikal sammenslutning bestående av FSU, UNSA Éducation, CFDT Éducation, CGT Éduc'Action og SUD Éducation. Over hele Frankrike, og spesielt i Île-de-France, må familier omorganisere dagen i full fart.
I kjernen av konflikten: nedbemanningen av 4 018 lærerstillinger som er planlagt til skolestart 2026, hvorav 3 256 i offentlig sektor. Blant dem gjelder 1 891 offentlige barne- og grunnskoler. Regjeringen begrunner kuttene med en reell demografisk nedgang: grunnskolen vil ta imot 116 800 elever færre ved skolestarten, men fagforeningene avviser dette argumentet helt. For Aurélie Gagnier, talsperson for FSU-Snuipp, som er den dominerende fagforeningen i grunnskolen, bør denne nedgangen derimot ses på som en mulighet til å redusere klassestørrelsen, og ikke å kutte de menneskelige ressursene i offentlige skoler.
Fellesfronten av fagforeninger kritiserer budsjettet for 2026, som de mener legger til rette for en kvelning av offentlige utdanningssektoren, og peker på både nedbemanninger, forverring av arbeidsforhold og lønnstopp. Frankrike er allerede det EU-landet med størst gjennomsnittlig klasserstørrelse blant OECD-medlemmene, med 22 elever per klasse i førskole og grunnskole, mot 19 i europeisk gjennomsnitt. Med ytterligere nedbemanninger vil ikke trenden sannsynligvis snu.
Den Cour des comptes har publisert en alarmerende rapport om tilstanden i franske grunnskoler, som peker på en generell nedgang i skolens nivå og en økende ulikhet. Ved oppstarten i 6. klasse står nesten én av tre elever i fare i fransk, og en av fire i matematikk. Dette er en kontekst som gjør det enda vanskeligere å forstå for fagforeningene hvorfor man fjerner lærere der behovet allerede er svært stort.
Lille-området er hardest rammet, med 245 stillinger kuttet ved skolestarten 2026 og en risiko for 366 klasselukkinger. I Paris kuttes 83 stillinger, med frykt for 172 klasselukkinger. I Besançon-akademiet, som dekker Doubs, Jura, Haute-Saône og Territoire de Belfort, er 53 stillinger truet. Situasjonen er spesielt paradoksal i akademiene Créteil og Versailles, som allerede sliter med kronisk lærermangel: 259 stillinger skal kuttes der, samtidig som det hvert år arrangeres en egen rekrutteringskonkurranse på grunn av manglende søkere.
Minimumstjenesten for skoleåpning (SMA) innføres i kommuner hvor mer enn 25 % av lærerne deltar i streiken, for å ta imot barna når lærerne er i konflikt. Det kan også oppstå forstyrrelser på skoletransporten og i aktiviteter utenom skoletid, avhengig av fylkesområde og kommune. For å finne ut om barnet ditt sin skole er berørt, anbefales det å sjekke nettstedet til din kommune, skolens digitale arbeidsplattform eller kontakte skolens ledelse direkte.
Mobiliseringen stopper ikke ved denne ene dagen: en felles fagforeningsfront planlegger tiltak sammen med foreldre til elever, organisasjoner og kommuner gjennom hele uken, fram til fredag 3. april 2026. Fagforeningene har som mål å påvirke budsjettforhandlingene for 2027, med klare krav: opprettelse av flere stillinger, lønnsløft uten motytelse og forbedringer av arbeidsvilkårene for alle ansatte i Utdanningssektoren.
