Departementene Hauts-de-Seine, Seine-Saint-Denis og Val-de-Marne kan forsvinne fra det administrative kartet? Spørsmålet kommer tilbake med forslaget fra Clément Beaune, høykommissær for strategi og plan, som ble presentert 3. juni 2026. Ideen er å tenke nytt om organiseringen av Grand Paris ved å overgå dagens grenser mellom Paris, forstadsområdene og de tre departementene i indre krans. Forslaget legger blant annet opp til opprettelsen av omkring 40 distrikter for å administrere metropolens kjerne mer direkte.
Vær varsom: på dette stadiet er det ikke en beslutning om å oppheve departementene 92, 93 og 94. Forslaget åpner likevel et reformscenario. Det må fortsatt avklares politisk, blant annet av statsministeren, før det kan bli et lovforslag.
De tre forstadsdepartementene danner sammen med Paris kjernen i det tettest befolkede området i Stor-Paris. I dag omfatter Stor-Paris-metropolområdet Paris, kommunene i Hauts-de-Seine, Seine-Saint-Denis og Val-de-Marne, samt Argenteuil i Val-d’Oise og seks kommuner i Essonne. Det teller mer enn 7 millioner innbyggere.
Problemet som tilhengerne av en reform peker på, er det såkalte millefeuille-byråkratiet i offentlig sektor. Innenfor samme område er flere nivåer involvert: kommuner, fylker, territoriale offentlige etater, Métropole du Grand Paris, regionen Île-de-France og staten. Resultatet er at når det gjelder bolig, transport, arealutvikling, den grønne omstillingen eller sosiale velferdspolitikker, kan ansvarsforholdene virke spredte.
Forslaget om de 40 distriktene vil derfor ha som mål å gjøre organisasjonen mer oversiktlig, ved å erstatte eller omorganisere deler av dagens nivåer.
Hvis prosjektet skulle gå så langt som å avskaffe fylkene i den indre ringen rundt Paris, måtte de oppgavene som fylkene i dag ivaretar omfordeles. Dette ville i særlig grad gjelde: grunnskoler, sosialt arbeid, hjelp til eldre, barne- og familiehjelp, enkelte tiltak knyttet til funksjonshemmede, fylkesveier eller fortsatt territoriale solidariteter.
Disse oppgavene vil ikke forsvinne. De bør overføres til en annen struktur: enten de kommende distriktene, eller en styrket Grand Paris-metropol, eller en ny fellesforvaltning, eller en kombinasjon av flere nivåer. Dette er nettopp hva som bør avgjøres hvis regjeringen velger å gå videre.
Denne debatten er ikke ny. Spørsmålet om en omorganisering av den lille ringbyen kommer tilbake jevnlig siden opprettelsen av Grand Paris. Grand Paris-metropolen ble offisielt etablert 1. januar 2016, etter flere års debatter og lover om organiseringen av hovedstadsområdet.
Mer generelt har Paris allerede vært gjennom store territoriale omveltninger. I 1860 ble hovedstaden utvidet ved å inkorporere tidligere kommuner som Belleville, Vaugirard, Grenelle, Passy og Montmartre. Men sammenligningen har sine grenser: kommunene og departementene i den lille ringsonen rundt Paris er i dag velorganiserte, folkerike og politisk sterke enheter.
Slutten for den lille ringbyen rundt Paris? Et forslag om å utvide hovedstaden utover ringveien.
Og hvis Paris strekker seg utenfor ringveien? Forslaget som ble lagt fram 3. juni 2026 av Clément Beaune gjenoppliver et gammelt spørsmål i Grand Paris: bør hovedstaden utvides? [Les mer]
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Slutten for den lille ringbyen rundt Paris? Et forslag om å utvide hovedstaden utover ringveien.
