Streiken 17. november får stadig større oppslutning. Fredag 13. november 2026 kunngjorde CFDT at forbundet slutter seg til oppfordringen til streik og mobilisering i offentlig sektor, etter et møte på Matignon om lønningene til offentlig ansatte. Dermed slutter CFDT seg til den tverrfaglige fagforeningsalliansen i offentlig sektor, CGT, som har utvidet streikeoppfordringen til privat sektor, og student- og elevorganisasjonene. I Paris (75) og i hele Île-de-France ligger det dermed an til en stor streike- og demonstrasjonsdag tirsdag 17. november, med et planlagt demonstrasjonstog i Paris mellom Invalides og Place d’Italie.
Hva var det som fikk begeret til å renne over? Kunngjøringen 9. november om en økning av minstelønnen, som skal bringe den opp i 1 502 euro netto. Et symbolsk tall for regjeringen, men altfor beskjedent for fagforbundet.
For Sophie Binet er ikke regnestykket godt nok. Regjeringen varsler 24 euro mer fra 1. desember, mens minstelønnen allerede skulle øke med rundt 18 euro fra 1. januar gjennom den automatiske reguleringen. Med andre ord vil den reelle lønnsøkningen begrense seg til noen få euro. CGTs leder omtaler det som «smuler».
Fagforeningen krever langt mer: en lønnsøkning på rundt 150 euro netto i måneden og at lønningene indeksreguleres i takt med inflasjonen. Sophie Binet varsler at mobiliseringen vil fortsette så lenge lønningene ikke øker, og ber om at det innledes forhandlinger i alle bedrifter. Du finner en detaljert oversikt over kravene på CGTs nettsted.
Fagforbundet vil ikke begrense seg til offentlig sektor. I en uttalelse med tittelen «17. november, i offentlig og privat sektor: La oss gjøre streiken generell!» oppfordrer det ansatte «i alle bedrifter og alle sektorer» til å samles til allmøter for å beslutte om streik. «5. november reiste landet seg i samlet flokk. 17. november må det gå til streik!» skriver CGT.
CGT står ikke alene. Allerede før den sosiale konferansen var over, hadde en faglig sammenslutning i offentlig sektor fastsatt en streikedag 17. november. Seks organisasjoner står bak: CGT, UNSA, FSU, Solidaires, CFE-CGC og FAFP. De krever umiddelbare lønnsøkninger, at indeksverdien heves og knyttes til inflasjonen, slik franceinfo beskriver. Indeksverdien, som brukes til å beregne lønnen til offentlig ansatte, har vært fryst for fjerde år på rad, samtidig som inflasjonen var på 3,4 prosent i oktober, minner fagforeningene om i sin felles oppfordring. De ber også om at karensdagen ved sykemelding avskaffes.
UNSA har også utvidet sin oppfordring. I en uttalelse undertegnet av generalsekretær Laurent Escure oppfordrer konføderasjonen til «en dag med mobilisering og tverrsektoriell streik 17. november» for å støtte offentlige tjenester og lønnsforhandlingene i bedriftene, melder UNSA Éducation. Den mener at økningen i minstelønnen, på 23,65 euro, er utilstrekkelig sammenlignet med de 100 til 150 euro fagforeningene krever.
Den tverrfaglige fronten stopper ikke der. Ifølge meldingen formidlet av CGT État slutter også FSU og Solidaires seg til oppfordringen, som gjelder både offentlig og privat sektor. For statsansattes del har UFSE-CGT levert et streikevarsel som gjelder fra 1. november til 31. desember 2026.
De unge vil også delta. Denne tirsdagen 10. november, før demonstrasjonstoget går fra Panthéon til Place d'Italie i Paris, oppfordret ungdomsorganisasjonenes fagforeningssamarbeid (Union étudiante, Union syndicale lycéenne, Unef og Fage) til en ny demonstrasjon lørdag 14. november, og deretter til å slutte seg til aksjonsdagen den 17., melder franceinfo.
CFDT, den siste store organisasjonen i offentlig sektor som fortsatt hadde holdt seg på sidelinjen, tok til slutt steget fredag 13. november (vi forklarer hvorfor nedenfor). Force ouvrière er på sin side blant underskriverne av den faglige sammenslutningen i Île-de-France som har levert inn ruten for demonstrasjonen i Paris. Når det gjelder opinionen, har protestbevegelsen fortsatt bred støtte blant franskmennene, ifølge en meningsmåling publisert av HuffPost.
De åtte representative fagforeningene i offentlig sektor, som var fraværende på den sosiale konferansen 9. november, ble tatt imot av Sébastien Lecornu fredag morgen 13. november. De kom med tre krav: å justere lønnstrinnene, å oppheve frysingen av indekspunktet og å avskaffe karensdagen. Etter møtet kunngjorde statsministeren at det åpnes for en måneds diskusjoner om fem satsingsområder, blant annet en lønnsøkning for de lavest lønte.
Ikke nok til å overbevise CFDT. I en pressemelding gjengitt av franceinfo mener den tredje største fagforeningen i offentlig sektor at forslagene «ikke innebærer noen reelle framskritt», samtidig som flere hundre tusen offentlig ansatte fortsatt vil ha en grunnlønn under minstelønnen. Dermed slutter den seg til oppfordringen om streik i offentlig sektor.
Regjeringen avviser fortsatt en generell økning av lønnsindeksen for offentlig ansatte. Den viser til at en økning på 1 prosent vil koste staten 2,4 milliarder euro, samtidig som det offentlige underskuddet ventes å nå 5,4 prosent av BNP i 2026.
Statsministeren forsvarer en økning i minstelønnen (SMIC) på 1,6 prosent fra 1. desember. Han omtaler den som en av de største økningene på 20 år og mener at den ikke vil true sysselsettingen. Den sosiale konferansen som ble holdt på Matignon resulterte også i en rekke tiltak knyttet til kjøpekraften, fremmet av minister Serge Papin:
På sin side har økonomiminister Roland Lescure kunngjort at drivstofftilskuddet forlenges til 2027. Denne skattefrie støtten, som arbeidsgivere kan gi til sine ansatte, kan være på opptil 1 000 euro.
Med en mer avdempet tone mener også CFDT at økningen i minstelønnen er utilstrekkelig. Marylise Léon hilser likevel en nyhet velkommen: Enkelte støtteordninger til bedrifter vil nå være betinget av bransjeforhandlinger.
Arbeidsgiverne er på sin side misfornøyde av andre grunner. U2P ser dette som en ekstra byrde for bedrifter som allerede er svekket, og Entrepreneurs (tidligere CPME) mener man ikke kan kreve alt av dem midt i en krise. I et intervju med franceinfo beklager Medef-president Patrick Martin at man gir «et dårlig svar på et reelt problem», og tar i stedet til orde for sysselsetting og investeringer.
Siden oppfordringen først og fremst retter seg mot offentlig sektor, er det offentlige tjenester som ventes å bli hardest rammet: skoler, skolekantiner, barnehager, rådhus, offentlige etater og sykehus. I barnehager og barneskoler må lærerne melde fra om at de streiker minst 48 timer i forveien, og kommunen organiserer et minimumstilbud for tilsyn dersom minst en fjerdedel av dem streiker. Det blir derfor først kjent dagen før 17. november hvordan situasjonen blir på hver enkelt skole.
Ruten fagforeningene ønsker seg, er nå kjent. Den regionale fagforeningsfronten i Île-de-France (CFDT, CFE-CGC, CGT, FSU, FO, Solidaires, UNSA, Union étudiante, Unef og Fage) har sendt inn en søknad til politiprefekturet om en rute mellom Place des Invalides (7. arrondissement) og Place d’Italie (13. arrondissement). Starttidspunktet er ennå ikke kunngjort, og ingenting er avgjort: Prefekturet må fortsatt godkjenne ruten. De siste ukene har det foretrukket ruter langs utkanten av sentrum: Demonstrasjonstoget 5. november gikk til slutt mellom République og Nation, slik vi forklarte i artikkelen vår om ruten prefekturet hadde fastsatt.
I sin uttalelse fordømmer fagforeningssamarbeidet også de mange stengningene av metrostasjoner i Paris og SNCF-stasjoner i forstedene under tidligere demonstrasjonstog, samt den sene publiseringen av vedtakene fra prefekturet, som gjør det umulig å planlegge reisene på forhånd. Det lover å bruke alle tilgjengelige midler for å sikre at retten til å demonstrere blir respektert.
Når det gjelder transport, har verken RATP eller SNCF varslet om noen egen arbeidsstans 17. november, og ingen jernbaneforbund har så langt offentlig sluttet seg til oppfordringen. Tidsplanen er stram: I offentlig sektor må en streik varsles fem hele dager på forhånd, så transportfagforeningene har svært kort tid til å ta stilling. Under de foregående demonstrasjonsdagene hadde politiet også bedt om at flere metrostasjoner langs demonstrasjonsruten ble stengt. Skulle det samme skje igjen, kan artikkelen vår om hvordan man kommer seg rundt til tross for demonstrasjonene være nyttig. Følg med på all informasjon om demonstrasjonstogene i Paris i vår guide til demonstrasjoner i Paris.
Pensjonistdemonstrasjon i Paris 19. november: planlagt rute
Den landsomfattende pensjonistdemonstrasjonen vender tilbake til Paris torsdag 19. november 2026, mellom Montparnasse jernbanestasjon og Invalides. Fagforeningene vil påvirke budsjettet for 2027 og oppjusteringen av pensjonene, som debatteres i Senatet. [Les mer]
Innen da fylles Paris' gater igjen fra og med lørdag 14. november, og pensjonistene møtes i gatene torsdag 19. november. Vi oppdaterer denne artikkelen så snart prefekturet har godkjent ruten og trafikkprognosene er klare.
Økningen av minstelønnen sto sentralt på den sosiale konferansen som ble holdt i Matignon mandag. Dato, beløp, ekstra løft: Her går vi gjennom Sébastien Lecornus kunngjøringer og hva de innebærer for arbeidstakerne. [Les mer]
Pensjonistdemonstrasjon i Paris 19. november: planlagt rute
Bekreftet: Minstelønnen øker allerede 1. desember 2026 – hva kan man forvente?
