Når kalenderen skifter, fyker hele planeten i gang med å feire nyttårstradisjoner , som er like symboltunge som de er nøye utformet. Bak boblene og fyrverkeriet, forsøker hvert land å fremme sine egne ritualer for å tiltrekke seg held, velstand og kjærlighet. Her får du en dypdykk, med instruksjoner inkludert.
I Spania er det nesten umulig å unngå de tolv lykkeraustene. Ved midnatt spiser man en av dem, én etter den andre, hver som symbol på en måned i det kommende året. Utfordringen? Å bli ferdig før den siste klokken slår, ellers kan helligheten forsvinne. Samme tradisjon i Mexico, hvor man ofte følger handlingen med raske, hviskende nyttårsønsker.
I Italia handler heldigheten om å lage mat. De linser serveres på nyttårsfeiringen den 31. desember eller like etter midnatt, ofte kokt og iblant servert med svin. Formen deres minner om mynter: jo mer man spiser, desto mer forventes det at det nye året vil bli rikt og overflødig. Når det gjelder antrekket, starter det allerede under klærne: de , som må bæres på nyttårsaften i Italia, Spania og flere land i Latin-Amerika, der fargen er forbundet med kjærlighet og lykke.
I Tyskland feires nyttår med grisens symbolikk, et gammelt tegn på velstand og flaks. Det er vanlig å spise retter med svin eller å ha
I Hellas henger man en hel løk opp ved inngangsdøren den 31. desember. På nyttårsaften kan den brukes til å forsiktig røre ved barnas hoder, som et symbol på vekst og fornyelse. I Romania er det tid for spådommer:
I Colombia, nøyaktig ved midnatt, går folk ut med en tom koffert og går rundt huset eller nabolaget for å kalle på reisen. I noen regioner i Latin-Amerika og Asia riv de også ut eller børster gulvet rett før midnatt for å symbolsk jage bort de negative energiene fra det gamle året.
Lydene er også en del av tradisjonen. I Danmark kaster man brukte tallerkener mot døren til venner og familie – jo mer oppusset mengde knuste tallerkener, desto mer håper man at året vil bli preget av vennskap. I Australia og i andre deler av verden, slår man høyt og klart på kjøkkenutstyr ved midnatt for å jage bort uflaksen.
I Brasil går tradisjonen i ett med hav og snø, selv om julen er varm og fuktig. På strendene, særlig i Rio, har man på seg hvitt, et symbol på fred og harmoni. Klokka tolv på natta hopper mange , hver gang med et ønske i hjertet, før de kaster blomster ut i havet som en æresbevisning.
I Japan marker nyttårsaften (Ōmisoka, 31. desember) en tid for å nyte toshikoshi soba, lange sesamnudler som symboliserer livslengde og overgangen til det nye året. Ved midnatt ringer de buddhistiske templene ingen 108 ganger, hver klokkeslag representerer en menneskelig lidenskap som man ønsker å rense ut for å starte det nye året på en lett og ren måte.
Endelig, 1. januar, er det tradisjonelle
Nyttår føles som en stor, global dans. Overalt gjentas de samme bevegelser – noen ganger uvanlige, men alltid fulle av mening. En seriøs, men likevel lekende måte å minne oss på at før vi legger noe bak oss, liker vi å tro at en gjennomført ritual kan snu skjebnen i riktig retning.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
