Fête de la Science er den perfekte muligheten for både barn og voksne til å delta i morsomme aktiviteter for å lære om biologi, kjemi, arkeologi og vitenskapelige undersøkelser av fagfolk. I en hel uke kan du benytte deg av åpne dører på parisiske universiteter, vitenskapsrelaterte museer og andre institusjoner for å utvide kunnskapen din.
Hvorfor ikke ta en titt på rettsmedisinsk vitenskap? Ta turen til Musée de la Préfecture de Police, som ligger i Hôtel de Police i det 5. arrondissementet. Museet ble opprettet i 1909 av politiprefekt Louis Lépine, og sporer Paris-politiets historie fra 1600-tallet og frem til i dag. Her kan man beundre mer enn 2000 kunstverk som viser de ulike yrkene og oppdragene til Préfecture de Police, fra etterforskere til rettsmedisinere.
Hva kan man gjøre under Fête de la Science i museene i Paris og Île-de-France?
I anledning Fête de la Science 2026, som foregår fra 2. til 12. oktober, åpner mange museer i Paris og Île-de-France dørene med et spesielt (og gratis) program. [Les mer]
Under Forskningens festival tilbyr Politiets prefektur-museum ulike omvisninger og aktiviteter som belyser sammenhengen mellom vitenskap og politiets arbeid. Museet har satt opp flere datoer, 8., 15. og 17. oktober 2026. NB: Dette programmet er ikke egnet for de yngste!
Issei Sagawa, smaken av menneskekjøtt
Tidligere divisjonskommissær i politiet, Jacques Poinas, har blant annet tjenestegjort i den prestisjetunge kriminalavdelingen ved 36, quai des Orfèvres, hvor han møtte noen av tidens mest markante kriminalsaker.
I anledning Vitenskapsfestivalen vil han se tilbake på en av de mest særegne sakene i sin karriere: Issei Sagawa, kjent som den «japanske kannibalen». I 1981 myrdet denne japanske studenten bosatt i Paris Renée Hartevelt, en nederlandsk studentinne, før han konsumerte deler av hennes kropp. Saken skapte enorm oppmerksomhet i både Frankrike og Japan, og står som et av de mest forvirrende kriminalsakene i fransk rettshistorie.
Gjennom sitt politimandat og sin erfaring med etterforskning vil Jacques Poinas gå gjennom drapets omstendigheter, forløpet av etterforskningen og undersøkningene utført av politiet ved 36. Han vil også belyse de spørsmålene saken vekker, mellom kriminaletterforskning, psykiatrisk vurdering og mediedekning av et noe uvanlig alvorlig kriminalsaker.
Deltakelsesvilkår:
• Målgrupper: 15–18 år, 18–25 år, 25 år og eldre
• Vilkår: Obligatorisk forhåndsreservasjon
Tidspunkter: torsdag 8. oktober - kl. 17:30 til 19:00
Miasmet uten påskeliljen: duftene ved Parismorguen på 1800-tallet
Bruno Bertherat er førsteamanuensis i samtids- og moderne historie ved Avignon og medlem av Centre Norbert Elias (UMR 8562). Han er også forfatter av avhandlingen Morguen i Paris i det nittende århundre (1804-1907), levert i 2002 under ledelse av Alain Corbin.
Forelesningen Le miasme et la jonquille: les odeurs à la Morgue de Paris au XIXe siècle er anledningen til å legge ut på en luktreise, innenfor en særegen institusjon som står i skarpt møte mellom medisin, undervisning, politi og rettsvesen, og hvor døde og levende bor side om side.
Mellom sanitære bekymringer, tekniske innovasjoner og sosiale sensibiliteter, kaster dette foredraget lys over en like ukjent som avslørende side av historien om sansene og hygienene i det nittende århundre.
Deltakelsesvilkår:
• Berørte grupper: 15–18 år, 18–25 år, 25 år og oppover
• Vilkår: Forhåndsreservasjon påkrevd
Tidsplan: torsdag 15. oktober – kl. 17:30–19:00
Kan man straffe en nekrofili? Rettferdighet og avvik på 1800-tallet
Dr. i historie og sivilisasjoner, Amandine Malivin driver forskning på dødens og likets historie, samt spørsmål om kjønn og seksualitet. Hun er en uavhengig forsker og har skrevet en avhandling om nekrofili i Frankrike på 1800-tallet, Voluptés macabres: nekrofili i Frankrike på 1800-tallet (2012) samt verket Thanatomanies: Døden, fra avsky til avhengighet (2025).
Med utgangspunkt i den ikoniske saken om «Vampyren fra Montparnasse» (1848-1849) og andre mindre kjente tilfeller, går Amandine Malivin tilbake til hvilken effekt nekrofili har hatt på sansene og forestillingsverdenen, samt hvilke vanskeligheter rettssystemet møtte når det gjaldt å regulere en avvik som hadde problemer med å finne sin plass i den vanlige rettsrekkefølgen av kriminalitet og lovbrudd. Hvordan kunne man da forstå og straffe denne avarten, som fortsatt var stort sett ukjent på 1800-tallet?
Deltakelsesvilkår :
• Berørte målgrupper : 15–18 år, 18–25 år, 25 år og +
• Vilkår : Påmelding er obligatorisk
Tider: lørdag 17. oktober kl. 15:30–17:00
Datoer og timeplaner
Av 8. oktober 2026 På 17. oktober 2026
Plass
Politimuseet i Préfecture de Police
4 Rue de la Montagne Sainte Geneviève
75005 Paris 5
Ruteplanlegger
Priser
Gratis
Anbefalt alder
Fra 16 år
Offisiell side
www.fetedelascience.fr
Hva kan man gjøre under Fête de la Science i museene i Paris og Île-de-France?
