Etter Elton John, Edith Piaf, Claude François, Johnny Cash, Bob Dylan, Bob Marley eller Amy Winehouse, Better Man følger Robbie Williams’ reise. Regissør Michael Gracey står bak, og biopikken musical kommer til Paramount+ den 22. juni 2026, etter kinoutgivelse og visning på Canal+.
Bedre mann
Film | 2024
Kinopremiere: 22. januar 2025
Tilgjengelig på Paramount+ den 22. juni 2026
Musikalsk biografi | Lengde: 2 t 14 min
Regi: Michael Gracey | Manus: Michael Gracey, Simon Gleeson, Oliver Cole
Med Robbie Williams, Jonno Davies, Steve Pemberton
Nasjonalitet: USA, Storbritannia, Kina, Frankrike, Australia
Filmen følger den britiske sangeren mot toppen, fra barndommen i Nord-England til tiden i Take That og videre til solo-karrieren. Som en av popens fremste profiler må Robbie Williams også kjempe mot overdrivelser, sårbarhet og de familierelaterte spenningene som følger med berømmelsen.
Det mest iøynefallende ved Better Man er framstillingen av Robbie Williams som en dataanimasjon av en ape, portrettert av Jonno Davies. Denne løsningen, som ble presentert allerede i traileren fra Paramount Pictures France, gir biografien en særegen identitet og skiller filmen fra mer konvensjonelle musikkbiografier.
Michael Gracey vender tilbake til et område som minner om The Greatest Showman, filmen han regisserte i 2017, men denne gangen med en blanding av musikalske nummer, karrierefortelling og en personlig, intim utforskning. Filmen hviler særlig på stemmen til Robbie Williams og på sanger som følger hans reise, fra Take That-tida til solo-suksessene.
Traileren til Better Man
Vår vurdering av Better Man :
Med Better Man leverer Michael Gracey et utrolig og oppfinnsomt verk som skisserer livet og karrieren til Robbie Williams. Mellom rørende selvrefleksjon og spektakulære musikalske numre utfordrer denne biografiske filmen konvensjonene og byr på en cinematic opplevelse som er både gripende og visuelt dristig. Jonno Davies, som portretterer Robbie Williams i en metaforisk form som et tegn, leverer en ny og fengslende prestasjon som beveger seg mellom en intim tilslutning og en flamboyant feiring.
Hjertet i Robbies identitetssøk finner vi i et stormfullt forhold til faren, Peter, spilt av Steve Pemberton. En mislykket kunstner, besatt av berømmelsen, forlater han familien for å jakte en suksess som alltid glipper. Denne forlattelsen setter dype spor i Robbie, som vokser opp med troen på at berømmelse er den eneste måten å få faren til å legge merke til ham og fylle det tomrommet som farens fravær etterlater.
Stevnen til Steve Pemberton fanger dette komplekse mennesket – en drømmer som er desillusjonert, og en fjern farfigur. Scenene der Peter og Robbie møtes, gjennomsyret av spenning og håp, avduker artistens indre kamp mellom ønsket om å lykkes for å gjøre faren stolt og rasjonen av bitterheten som følger av hans forlatelse. Disse møtene tilfører fortellingen en ekstra dimensjon til Robbies emosjonelle reise, samtidig som de utforsker den tverrgående vekten av mislykkede forventninger gjennom generasjoner.
Et dristig grep å fremstille Robbie Williams som et uttrykksfullt apekatt er en av filmens mest markante valg. Transformasjonen, som ved første øyekast kan virke uventet, fungerer som en subtil metafor for å utforske artistens indre kamper mot berømmelse, avhengighet og presset fra offentlighetens øyne. Denne tilsynelatende absurde symbolikken gjør karakteren mer menneskelig og sårbar, og gir fortellingen universell tyngde til tross for noen elementer av det fantastiske.',
Filmen nøyer seg ikke med å glorifisere Robbie Williams’ karriere. Den graver også i hans personlige forhold, særlig med Nigel Martin-Smith, den visjonære manageren spilt av en eksepsjonell Damon Herriman. Martin-Smith, skaperen av Take That, fremstilles her som en kompleks mentor, svingende mellom manipulator og byggmester, med en påvirkning på Robbie som er like ettertrykkelig som motstridende. Dynamikken mellom karakterene gir spenning og intens følelse, og kaster lys over skyggene bak rampelyset.
Som bestemor til Robbie tilfører Alison Steadman varme og ømhet, og spiller en av de følelsesmessige søyler rundt artisten. Hennes tilstedeværelse gir historien en merkbar menneskelighet og forankrer følelsene i en autentisk familierelasjon. Scenene mellom Robbie og bestemoren skiller seg ut i sin oppriktighet og gir pusterom og refleksjon midt i kjendiskapets rabalder.
Med sin faste stil tilbyr Michael Gracey et storslått regideknikk hvor hvert musikalsk nummer blir et visuelt kunstverk. De mest kjente låtene til Robbie Williams, som She’s the One, og popsukkene fra Take That, integreres organisk i fortellingen og forsterker de viktigste livsfasene. Scene: Take That-nummeret, fremført til deres ikoniske Rock DJ, filmet som en ambisiøs enetaktssekvens i Londons gater, står som et virkelig cinematisk motstyrk, der gruppens energi og utbridhet eksploderer på lerretet. På samme måte fanger duetten på en båt til She’s the One elegansen og poesien i begynnelsen av forholdet til Nicole Appleton.
Visuelt veksler filmen mellom de blendende scenelysene og mørkere, mer intime sekvenser, og viser på en raffinert måte kontrastene mellom artistens offentlige og private liv. Fotografiet og lyssettingen spiller en nøkkelrolle i oppslukingen, like mye som lydmiksen som setter musikken i kjernen av filmopplevelsen.
Under et ytre av et oppvisningsfullt show tilbyr Better Man et klart blikk på kjendiseriets verden og dens overdrivelser. Den utforsker avhengigheter, ensomhet, det farskapelige forholdet og ofrene som følger av suksessen, samtidig som den hedrer artistens motstandskraft. Dette universelle budskapet om identitetens søken går langt utover Robbies historie og gir en relevant refleksjon over stjernesystemet og publikumsforhold i en hypermedialisert verden.
Karakteren Robbie Williams overrasker med en evne til å blande sårbarhet og utagering. Han åpenbarer seg med en oppriktig ærlighet, samtidig som han gir et leken og kritisk blikk på sin egen reise. Skuespillerprestasjonene, styrket av de bemerkelsesverdige innsatsene til Damon Herriman og Alison Steadman, løfter filmen til et nivå av følelse og autentisitet som sjelden finnes i sjangeren.
Better Man er ikke en ordinær musikkbiografi. Den overskrider sjangeren med sin kunstneriske dristighet, emosjonelle dybde og strålende regiføring. Michael Gracey har mestret den krevende oppgaven med å kombinere spektakel og introspeksjon og har laget en film som vil bevege både Robbie Williams-fans og de som elsker menneskelige historier i stor skala.
Med Better Man leverer Michael Gracey et mesterverk som blir husket. Denne musikalske bioguiden, like dristig som gripende, står som en ekte feiring av musikk, motstandskraft og den menneskelige kompleksiteten. Et mesterverk som vil sette preg på landskapet for musikalske biografier og treffe hjertet hos alle som våger seg inn i den.
For å gå litt dypere, ta også en titt på vårt utvalg av Paramount+-nyheter i juni, vår guide til månedens streamingnyheter på alle plattformer, og dagens utvalg: Hva bør du se i dag på streaming.
