Biler flyr gjennom lufta, bygninger raser sammen, innbyggerne flykter eller blir massakrert. Noe herjer i landsbyen Hope, men Na Hong-jin lar oss lenge lete med blikket etter udyret. I dette isolerte lokalsamfunnet i Sør-Korea, uten kommunikasjon og forsterkninger, prøver en politimann å forstå hva som skjer. Den nye filmen til regissøren av The Strangers, som får kinopremiere i Frankrike 28. oktober 2026, begynner med denne jakten, som er like urovekkende som den er spennende.
Første del er en imponerende demonstrasjon av regi. Skapningen forblir usynlig, mens ødeleggelsene gir en pekepinn om hvor mektig den er. Når man ser slike ødeleggelser, løper fantasien løpsk: Man ser for seg et enormt monster, en slags Godzilla som kan feie alt av banen. Hvordan ser det ut? Hvor stort er det egentlig? Hvert nye spor skjerper nysgjerrigheten, og filmen spiller imponerende godt på denne forventningen.
Dette valget gir bevegelsene til politimannen, spilt av Hwang Jung-min, tyngde. Han virker fullstendig overveldet av situasjonen, og frykten hans er lett å lese. Likevel går han videre. Han gjør jobben sin, selv om alt ser ut til å be ham løpe for livet. Denne blandingen av redsel og stahet gjør ham umiddelbart sympatisk: Vi følger en mann som må gripe inn uten å ha den minste anelse om hva han kommer til å finne. Rådvillheten hans speiler vår egen og gir ødeleggelsene en menneskelig dimensjon.
Squid Game gjorde Jung Ho-yeon kjent, og i rollen som Sung-ae skaper hun en særdeles karismatisk karakter. Mens skapningen viser seg og kollegaen hennes nesten blir drept, kommer hun kjørende med våpnene ladet – en entré som står i stil med denne fryktløse politibetjenten. Motet, klarsynet og effektiviteten hennes bekreftes videre gjennom hele filmen. Det er en sann fornøyelse å følge denne tøffe heltinnen, som er like rask til å forstå situasjonen som til å handle.
Na Hong-jin vet også hvordan han skal få inn det absurde midt i blodbadet. Hope krever at man godtar denne humoren, som til tider er forvirrende, og som dukker opp i situasjoner der panikken burde ta fullstendig overhånd. De overdrevne reaksjonene og misforholdet mellom hendelsene og dem som prøver å håndtere dem, bidrar til filmens underholdningsverdi. Man kan bli redd, holde pusten og så le av det som nettopp har skjedd. Denne friheten i tonen er en viktig del av filmens energi.
Når skapningene får større plass, skifter filmen dimensjon. De er imponerende, raske og fryktelig kraftfulle, og innfrir forventningene. Bevegelsene deres og styrken i angrepene gir konfrontasjonene en slående intensitet. Å oppdage dem er en av filmens store gleder.
Regien virker feilfri i måten den leder denne utviklingen på: Først vekker den nysgjerrigheten, så bygger den opp spenningen, før den lar handlingen utfolde seg i stor skala. Intensiteten og overraskelsene holder på gleden, også når filmen skifter tone. Filmen omfavner sin egen overdrevenhet og sans for det absurde med en selvsikkerhet som gjør at man får lyst til å la seg rive med.
Dette tilbudet passer først og fremst for dem som liker science fiction og action, og som setter pris på imponerende skapninger, vold og innslag av komedie. Seere som er følsomme for massakrer eller ikke liker humor midt i kaoset, vil kanskje holde seg mer på avstand. Angrepenes brutalitet taler også for å utelukke en tur med små barn.
Hope er likevel ikke årets film for oss. Det er fortsatt en svært god actionfilm, intens og full av overraskelser, som lykkes takket være en særdeles vellykket regi. Fra den urolige ventingen i de første sekvensene til skapningenes kraft byr Na Hong-jin på en opplevelse som på mesterlig vis blander spenning, intensitet og latter.
Mellom science fiction, action og thriller markerer Hope Na Hong-jins tilbakekomst som regissør, ti år etter The Strangers. Den sørkoreanske filmskaperen hadde tidligere laget The Chaser og The Yellow Sea. Alle spillefilmene hans har blitt vist på Filmfestivalen i Cannes, men Hope er den første som har blitt tatt ut til konkurransen om Gullpalmen.
Medvirkende består av flere navn fra sørkoreansk og internasjonal film. Hwang Jung-min spiller Bum-seok, Hoyeon spiller Sung-ae, og Zo In-sung spiller Sung-ki. Michael Fassbender, Alicia Vikander, Taylor Russell og Cameron Britton spiller romvesenene gjennom motion capture og ansiktsfangst, og prestasjonene deres gir liv til de digitale skapningene.
For å forlenge kinoopplevelsen, se månedens kinoutgivelser i oktober, filmene du bør se nå og vår utvalg av årets thrillere.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
