Wild Horse Nine: vår anmeldelse, mellom finesse og overdrivelse

Av Julie de Sortiraparis · Oppdatert 4. november 2026 kl. 10:04
På kino 4. november 2026: Wild Horse Nine forener finesse, svart humor og markante provokasjoner. Vår anmeldelse av Martin McDonaghs film med John Malkovich og Sam Rockwell i hovedrollene.

Noen filmer er enkle å fortelle om. Wild Horse Nine lar seg derimot vanskelig oppsummere: Å gjengi handlingen er ikke nok til å formidle gleden ved dialogen, det merkelige ved karakterene og måten filmen får dypt absurde samtaler til å virke troverdige på. Det er i denne blandingen at Martin McDonaghs film lykkes, med kinopremiere i Frankrike 4. november 2026.

Handlingen finner sted kort tid før kuppet i Chile i 1973. Chris, spilt av John Malkovich, og Lee, spilt av Sam Rockwell, blir sendt fra Santiago til Påskeøya av sin overordnede MJ, spilt av Steve Buscemi.

Midt blant øyas monumentale statuer står de to langvarige samarbeidspartnerne ansikt til ansikt med operasjonene de har vært med på, og med stadig mer påtrengende konspirasjoner. Oppholdet deres tar en ny retning når Chris knytter bånd til to opprørske studenter, spilt av Mariana Di Girólamo og Ailín Salas.

En svart komedie mellom finesse og tungt skyts

Finessen i Wild Horse Nine handler ikke om en gjennomført eleganse. Filmen kan fange en nyanse, for så å slå fast noe åpenbart, komme med en provokasjon eller trekke en samtale ut i det absurde. Noen ganger slår den inn åpne dører med en nesten forbløffende kraft. Denne bevisste klossetheten er en del av humoren, med alt det både underholdende og potensielt irriterende den innebærer.

Denne store kontrasten overbeviste oss særlig. Personene er ikke alltid så opptatt av å være subtile, mens forholdet deres lar mer finstemte følelser komme til syne. Gleden ligger i at disse tingene eksisterer side om side: En absurd overdrivelse hindrer ikke en samtale i å avdekke noe følsomt, og følelsene visker aldri helt ut det absurde ved dem som vekker dem.

Denne måten å blande svart humor, absurditet og menneskelighet på, leder tankene til Coen-brødrene. Her finner man den særegne gleden ved å følge menn som er moralsk lite aktverdige, opptatt av sitt eget mens verdens alvor omgir dem. Sammenligningen belyser først og fremst tonen: Man kan le av disse karakterene, bli knyttet til forholdet deres og samtidig være bevisst på hva de står for.

John Malkovich og Sam Rockwell gjør det absurde troverdig

John Malkovich spiller en utrolig karakter, hvis særpreg er en av filmens store attraksjoner. Replikkene hans, reaksjonene og måten han tar del i samtalene på, gir dialogene en særegen smak. Overfor ham finner Sam Rockwell seg godt til rette. Duoen fungerer så godt at det er en fryd å se dem snakke sammen, uavhengig av hva samtalen tilfører handlingen der og da.

Dialogene er fornøyelige, også når de tar høyst usannsynlige avstikkere. Her utspiller filmens andre paradoks seg: Samtalene kan bli elleville uten at vi slutter å tro på dem som fører dem. Troverdigheten kommer fra forholdet mellom de to mennene, fra følelsen av at de har en felles historie og sin helt egen måte å holde ut med hverandre på.

Musikken gjør opplevelsen enda bedre. Sangene som følger fortellingen, bidrar til stemningen og gir lyst til å forlenge opplevelsen etter at filmen er slutt. Sammen med dialogen og skuespillerne er de med på å gjøre filmen lettere å nyte enn å gjenfortelle.

En humor man også kan holde seg på avstand fra

Wild Horse Nine vil likevel ikke falle i smak hos alle. Provokasjonene, de pågående samtalene og toneskiftene kan virke distanserende. Kontrasten mellom finesse og grovkornet humor, som vi synes er morsom, kan oppleves som påtatt av andre. Hvor godt man liker denne duoen og humoren deres, har mye å si for hvor stor glede man får av filmen.

Filmen passer særlig godt for dem som liker svart komedie og skrudde karakterer, og for dem som setter pris på gode dialoger og tåler at de tar noen omveier. Den passer mindre godt for seere som forventer en komedie som er lett å komme inn i med én gang, eller en spionhistorie som prioriterer action og en tydelig strukturert handling.

For vår del er det disse motsetningene som gjør Wild Horse Nine så rik. Filmen er til tider svært subtil, andre ganger bevisst overdrevet, absurd og likevel troverdig i sin sentrale relasjon, og Malkovich og Rockwell gjør en bemerkelsesverdig innsats. En liten perle i våre øyne, så lenge man har sans for denne humoren, som treffer blink like gjerne som den slår hardt.

Skuespillerstaben inkluderer også Tom Waits og Parker Posey. Den sistnevnte vender tilbake til den svarte komedien etter sin rolle i The White Lotus, mens Tom Waits gjenforenes med Martin McDonagh etter Sju psykopater.

Wild Horse Nine markerer et nytt samarbeid mellom Martin McDonagh og Sam Rockwell, et friskt partnerskap regissøren tidligere har hatt med i Seven Psychopaths og Three Billboards: Les Panneaux de la vengeance. Regissøren gjenforenes også med Searchlight Pictures, Blueprint Pictures og Film4 etter Les Banshees d’Inisherin.

Fremvist i september 2026 i den offisielle konkurransen under den 83. Venezia-biennalen (Mostra di Venezia), ga filmen John Malkovich Volpi-pokalen for beste skuespiller. Prisen bekrefter hans tolkning av Chris, en aldrende agent hvis fortid og metoder blir satt under lupen i løpet av oppdraget.

Med en varighet på 1 t 58 min, er denne britisk-amerikansk-chilenske produksjonen produsert av Graham Broadbent, Pete Czernin, Martin McDonagh og Anita Overland. Searchlight Pictures står for distribusjonen.

Se også filmer på kino i november, filmer som går på kino nå og vårt utvalg av thrillere du kan se på kino nå og fremover.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.

Nyttig informasjon

Datoer og timeplaner
Fra 4. november 2026

× Omtrentlige åpningstider: Ta kontakt med etablissementet for å få bekreftet åpningstidene.
    Kommentarer