På 1800-tallet ble Boulevard du Temple, som ligger i dagens 3. og 11. arrondissement i Paris, kalt Krims-boulevarden. Navnet stammer fra den store utbredelsen av populære teatre som hver dag viste dramatiske melodramer — med kjærlighetshistorier, kidnappinger, hevntog og falske mord som faste innslag i repertoaret.
Hvorfor ble Boulevard du Temple i Paris tidligere kalt for "Krim-buen"?
Hvorfor kalte man tidligere Boulevard du Temple i Paris for "Krim-buen"? En titt på den fascinerende historien til denne livlige gaten, som på 1800-tallet var et senter for teaterlivet, preget av blodige melodramer og store suksessforestillinger. [Les mer]
Her var det kjente steder som Théâtre des Funambules, Théâtre de la Gaîté, Théâtre Lyrique, Folies-Dramatiques og Délassements-Comiques.
I 1862, som en del av de store bymoderniseringsprosjektene ledet av baron Georges‑Eugène Haussmann, ble mesteparten av Boulevard du Temple revet for å gi plass til bredere veier og opprettelsen av Republikkplassen.
Demonteringen førte til at de fleste av teatrene som ga boulevarden sin berømmelse, enten måtte stenge eller forsvinne. Men noen teatre forsvant ikke helt, men ble bygget opp igjen eller flyttet til andre steder før eller etter disse arbeidene:
Le Théâtre de la Gaîté ble bygget opp igjen i 1862 på Papin-gaten, like ved Square des Arts et Métiers, for å holde tritt med den samme teatergruppen. Dette bygget ble senere kjent som La Gaîté Lyrique.
Le Théâtre de l’Ambigu‑Comique, som er eldre enn Boulevard du Crime, ble rekonstruert utenfor boulevardet etter en brann tidlig på 1800-tallet, og fortsatte sin historie et annet sted i Paris. Teatret forsvant endelig i 1966.
Derimot fikk ikke andre arenaer, som Teateret Funambules, den samme sjansen: de ble rett og slett revet under store oppgraderingsarbeider, og verken flyttet eller gjenoppbygd noe annet sted.
Blant alle disse lokalene unngikk bare én total ødeleggelse på selve boulevarden: Déjazet-teatret, som ligger på 41 boulevard du Temple. Dette skyldes en praktisk detalj i byens historie: under utbyggingen ble kun den partallsiden av boulevarden kraftig oppgradert, mens oddetallsiden – hvor teatret ligger – forble uforandret og unngikk riving.
Opprinnelig grunnlagt på midten av 1800-tallet og omdøpt i 1859 til ære for skuespillerinnen Virginie Déjazet, er dette teateret fortsatt i drift i dag, og står som det siste levning av den berømte Boulevard du Crime.
Selv om de fleste teatrene som engasjerte på Boulevards’ underholdning har enten blitt revet eller flyttet til andre steder, står Théâtre Déjazet fortsatt som det eneste teatret som er i drift på sin opprinnelige plass langs det tidligere Boulevards du Crime. Teatret Déjazet er ikke bare den siste gjenværende aktøren på Boulevard du Crime: det har også en anerkjent arkitektonisk og kulturarvverdi. Grunnbygningen har vært oppført på listen over Monuments historiques siden 6. desember 1990, noe som bekrefter dens betydning for Paris’ kulturelle og arkitektoniske arv.
På overflaten kan teaterfasaden virke beskjedent, skjult bak radene av Haussmann-bygninger på boulevarden. Men denne rolige utsiden skjuler flere århundrer med arkitektonisk historie. Den nåværende konstruksjonen hviler på restene av et gammelt jeu de paume-anlegg oppført i 1770 av arkitekten François-Joseph Bélanger, på oppdrag fra greve d’Artois (den framtidige kong Charles X). Opprinnelig var ikke bygningen ment som et teater, men som en hall for å drive med jeu de paume, en aristokratisk sport fra 1700-tallet.
De ulike omformeringene av stedet — fra spillehall til badeanstalt under revolusjonen, deretter til kafé- og konsertsted, og til slutt til teatersal — har satt tydelige spor i den innvendige arkitekturen, selv om fasaden har tilpasset seg de ulike tidsepokene og brukerne gjennom årene.
Innendørs beholder teateret planen for en italiensk sal, en stil som er typisk for tradisjonelle europeiske scener, og som fremmer nærhet mellom scene og publikum. Denne typen oppsett kjennetegnes av en dyp scene, balletter og galere i flere nivåer, noe som gjør det mulig for et stort antall tilskuere å få direkte utsikt til forestillingen.
Den opprinnelige dekorasjonen – selv om den har blitt oppusset gjennom tidene – gir fortsatt en følelse av 1880-tallets teaterkultur med trepaneler, fløyel og dekorative elementer som minner om de historiske teatrene i Paris.
Lokalet huser også fresker som tilskrives Honoré Daumier, den kjente karikaturtegneren og maleren fra 1800-tallet, noe som ytterligere øker stedets kunstneriske og historiske verdi. Disse figurative veggmaleriene bidrar til den unike atmosfæren, hvor folkekunst, levende forestillinger og kulturell arv smelter sammen.
Gjennom sin historie har teateret gjennomgått flere indre endringer, spesielt da det ble omgjort til kino i 1939 – da enkelte balkonger og loger ble stengt eller modifisert – og senere under oppussingen på 1970- og 1980-tallet da det igjen ble gjenopprettet som scenestue. Til tross for disse funksjonelle endringene, har den bærende strukturen og de historiske volummodellene blitt bevart, noe som i dag gjør det mulig å oppleve den kontinuerlige bruken av teater i over 180 år.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Hvorfor ble Boulevard du Temple i Paris tidligere kalt for "Krim-buen"?
