Pauline Curnier Jardin ved Palais de Tokyo: utstillingen om myter og kropper

Palais de Tokyo i Paris viser en monografisk utstilling med Pauline Curnier Jardin fra 3. april til 13. september 2026. Gjennom installasjoner, filmer og opptredener undersøker den franske kunstneren ritualer, kjønn og kroppens framstillinger i en sensorisk reise som samler sentrale verk og nyere kreasjoner, i samarbeid med Museo Reina Sofía i Madrid.

I Paris presenterer Palais de Tokyo en monografisk utstilling viet Pauline Curnier Jardin fra 3. april til 13. september 2026. Videoer, installasjoner, tegninger, musikk og forestillinger utgjør en rute som lar publikum tre inn i den franske kunstnerens univers. Utviklet i samarbeid med Museo Reina Sofía i Madrid, samler prosjektet eksisterende verk og nye produksjoner rundt kropp, ritualer, normer og begjær. Hele verket tar form som en visuell og sensorisk ferd som stiller spørsmål ved måtene vi ser, representerer og iscenesetter kroppene.

Dette kunstneriske arrangementet setter fokus på en rekke immersive installasjoner med mytologiske, folkelige og ritualistiske undertoner, presentert i omgivelser inspirert av religiøs arkitektur, skogsområder eller urbane periferiområder. Nylige eller helt nye filmer danner en rytme gjennom utstillingen, og avslører en fragmentert, teatralsk og innimellom grotesk fortelling. Kroppen, spesielt den kvinnelige, står i sentrum for dette visuelle utforskningen, og behandles i sine både sårbare og kraftige dimensjoner. Hele opplevelsen utgjør et nettverk av tolkninger hvor bildet beveger seg, flyter over, og følger sin egen indre dynamikk – uten å bli fastlåst.

Bomiljøer som vekker følelser og opplevelser

I gangene på Palais de Tokyo beveger besøket seg i et bevisst forvirrende univers, fylt med provoserende figurer og scenografiske arkitekturer som er tenkt som "lekerom". Disse omgivelsene følger ikke en lineær historie, men består av en rekke visuelle, lydmessige og fysiske opplevelser. Tilnærmingen er ment å være sanselig: lys, bevegelse og lyder skaper en stemning hvor man ikke bare ser, men går gjennom rommet. Spenningen mellom show og intimitet, mellom det hellige og det trivielle, ligger i hjertet av hver installasjon.

De nevnte referansene blander kristen ikonografi, antikke myter og folkelige historier, i et sammensatt uttrykk hvor de kulturelle hierarkiene blir uklare. Kunstneren utforsker spesielt de rituelle aspektene ved forestillingene og de karnevalse fantasiene, med en kritisk vurdering av sosiale stereotyper, særlig knyttet til kjønn, seksualitet og symbolsk vold. Arbeidet til Pauline Curnier Jardin inviterer til en direkte konfrontasjon med etablerte bilder og forestillinger.

En dialog som fortsetter i tråd med stedets historie

Allerede hyret til utstillinger ved Palais de Tokyo – Dynasty i 2010 og Anticorps i 2020 – har Pauline Curnier Jardin nå tatt steget inn i rommene hun deler med andre kunstnere. Innenfor sitt eget område veves fortellingselementer sammen på tvers av verkene: masker, tvetydige objekter, hybride kostymer… alle med å skape forbindelser og spenn mellom de ulike delene. Kunstneren tilbyr ikke en klar fortelling, men åpner opp et rom for sanseinntrykk hvor tilskueren oppfordres til å gå seg vill. Det labyrintiske oppsettet i utstillingen fremmer en følelse av det ukjente, tvil og mangfoldige tolkninger.

Gjennom en estetikk som ofte er bevisst overdreven, Pauline Curnier Jardin utforsker temaer som handler om makt, sosiale normer, marginaliserte kropper og kontrollmekanismer. Hver installasjon fungerer som et kritisk og sensorisk virkemiddel, hvor symbolspråket tar over for det eksplisitte budskapet. Den religiøse synkretismen og rituelle handlinger brukes som materiale for å utslette grensene mellom det hellige og det verdslige, mellom undertrykkelse og frigjøring.

En åpen utstilling som utforsker formenes bevegelse og spørsmål

Ved å utfordre flytende sosiale roller og identiteter, fremhever prosjektet muligheten for å rekonfigurere våre forestillinger. Det er ikke en manifest, men snarere en samling av ulike spor og spenninger. Den formelle kompleksiteten i utstillingene har ikke som mål å overbevise, men å skape rom for nye opplevelser og indre bevegelser. Publikum møter verk som verken formidler entydige budskap eller klare løsninger.

Vær oppmerksom på at dette prosjektet vil bli tatt opp igjen høsten 2027 ved Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía i Madrid, i en revidert utgave. I Paris finner utstillingen et passende rammeverk for sine narrative omveier og flytende former, i et rom hvor samtidskunst møter historie og tidens spenninger.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.