En visuell storm av historiens som går i en løkke... Kathia St. Hilaire viser The Vocals of the Chaotic Burst, en utstilling av intrikate graveringer og collager inspirert av den haitiske spiralistiske litteraturen, på Galerie Perrotin. Fra 10. januar til 7. mars 2026 utforsker dette visuelle konseptet de gjennomgående spiralformede mønstrene som kunstneren bruker for å undersøke Haitis politiske og migrasjonsmessige historie. Hvert verk inviterer til et rikt plastisk vokabular, laget av råmaterialer som piggtråd, metall, resirkulerte tekstiler eller produkter til lysning av hud. Disse elementene er satt sammen i overlappende komposisjoner som visualiserer lagdelingen av diasporas historier, ødelagte arv, og forsøkene på å rekonstruere dem.
Designet som en hyllest til Frankétienne, den haitiske forfatteren som gikk bort i 2025, er utstillingen en ekko av romanen Mûr à crever, utgitt i 1968. Hvert verk svarer til en setning hentet fra dette banebrytende verket om spiralisme, den litterære bevegelsen som oppsto under François Duvalierss diktatur. I utstillingen blir spiralen et sentralt element, tolket som en uendelig syklus av politiske og naturmessige katastrofer. "Jeg snakker kode til Karibiske øyer, språket til hysteriske stormer", skrev Frankétienne. Dette språket, som omhandler sykloner, rasende regnvær og det rasende havet, gjennomsyrer verkene til Kathia St. Hilaire gjennom virvlende mønstre og fragmentariske scener. Utstillingen vever sammen poetiske, religiøse og politiske referanser i en visuell fortelling uten en tydelig linje, som inviterer til en lagvis tolkning i takt med besøkendes øyner og rytme.
De scenene som skildres illustrerer farlige ferdener, fluktforsøk, fengslinger og tvungne returer. Silhuetter pakket sammen i improviserte båter, figurer holdt fanget bak piggtrådgjerder, eller kropper hengende i venting – disse bildene skaper en fortelling om flukt, preget av ustabilitet. Kunstneren tar opp den haitiske migrasjonen mot Nassau, arrestasjonene ved Guantanamo på 1990-tallet, og dagens deportasjons-politikk. Gjennom disse motivene presenterer hun en visjon der migrasjon blir en grunnleggende tilværelse, uten en fast destinasjon i sikte.
Orkaner, som går igjen i verkene, framstår som doble metaforer: både klimakatastrofer og symptomer på en uavklart kolonial fortid. Deres spiralformede mønstre, som minner om radarbildene fra værvarsling, viser også til slavehandelens skipruter. Kunstneren knytter sammen vann, flettede hår og minnet om kvinner som ble deportert, og som fraktet frø i eksil. Verkene framstår dermed som fysiske arkiver, hvor nåtiden, arven fra Afrika og dagens migrasjonsvold samtidig veves sammen.
Arbeidet til Kathia St. Hilaire bygger på en graveringsteknikk kjent som reduksjonsmetoden, hvor hun overfører tegninger på linoleumplater og trykker dem på ulike materialer. Denne metoden gjør det mulig å legge opp til femti lag med blekk og substans, noe som resulterer i en tett tekstur fylt med fragmenter av tidligere verk, revne dekk, bananblader, trykte papirer og omstridte objekter. Det slettede og innstøpte metallet, brukt som bakgrunn, minner om bruken av brasaj fra Noailles, en tidligere sentral arena for haitisk kunst som i dag er truet av volden fra oppgjrsbander.
De metallstrukturer som er integrert i kunstverkene – kjeder, perler, tråder – fungerer som visuelle barrierer. De forlenge den innestengningstankegangen som de spiralformede mønstrene antyder. Perlearbeidet, inspirert av drapo voodoo, utgjør et annet aspekt av verket, selv om det ikke bruker paljetter: Kunstneren benytter gravering og råmaterialer for å rekonstruere disse hellige objektene i en egen estetikk. Gjennom disse gestene stiller hun spørsmål ved muligheten for plastisk motstandskraft, hvor hvert element – stoff, spor, ruiner – bærer med seg en historie.
Ved å integrere vèvè, de hellige symbolene fra voodoo, skaper kunstneren en forbindelse til kryssveier, ritualer og den åndelige kraften til aktive figurer i menneskelige liv. Hun bygger videre på arbeidet til blant annet Myrlande Constant og Pierrot Barra, og tilfører en brutt, samtidsrettet visuell grammatikk. Disse elementene bidrar til å utvikle et unikt kunstspråk preget av synkretisme, dissonans og ny konstruksjon.
Noen verk utstiller sommer fugler som svever over piggtråden, et ambivalent motiv hentet fra Gabriel García Márquez og Edwidge Danticat. De fungerer som varsler, hint om en katastrofe eller tegn på en forvandling. Denne svingningen mellom fall og fornyelse preger hele utstillingen, som unngår tradisjonell narrasjon eller moralske slutninger. Kaos holdes her som en drivkraft og et aktivt prinsipp.
Utstillingen The Vocals of the Chaotic Burst tilbyr ingen slutt. Den åpner opp et fragmentert rom, som består av lag, spenninger og antydninger. Gjennom en tett graveringspraksis og en materialbehandling i ekstrem grad, skaper Kathia St. Hilaire et ustabilt landskap hvor fortid, nåtid og muligheter for fremtiden veves sammen. Besøkende blir invitert til å navigere gjennom et nett av former, bilder og stemmer som er spredt utover, uten en klar løsning, men med rom for ny tolkning og gjenoppbygging.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Datoer og timeplaner
Av 10. januar 2026 På 7. mars 2026
Plass
Galerie Perrotin
76 rue de Turenne
75003 Paris 3
Priser
Gratis
Offisiell side
leaflet.perrotin.com
Mer informasjon
Åpent tirsdag til lørdag fra kl. 10 til 18.
