Dette er tiden for å oppdage utstillingen Bruxelles 1900, som vises på Petit Palais i Paris’ 8. arrondissement fra 10. november 2026 til 25. april 2027. Tolv seksjoner og mer enn 250 verk, hvorav 150 kommer rett fra Brussel, formidler én gjennomgående idé: å minne om at Brussel ved inngangen til 1900-tallet, lenge før byen ble Europas hovedstad, var blant kontinentets viktigste kunstsentre.
Valget av sted er ikke tilfeldig. Petit Palais ble bygget til verdensutstillingen i 1900, og rett overfor, under glasshvelvet i Grand Palais, gjorde den belgiske seksjonen dette året stor suksess med nærmere 150 malerier og skulpturer. Etter Paris 1900 retter museet nå blikket mot nord, og dette perspektivet utenfra får oss til å gjenoppdage en nabo vi trodde vi kjente godt.
Utstillingen konsentrerer seg om en bestemt periode: årene 1890 til 1900, altså det siste tiåret av 1800-tallet. Dette valget er ikke tilfeldig. Det er en tid da den belgiske og europeiske kunstscenen omformes, samtidig som løsrivelsesbevegelsene i Wien, München og Berlin gjør seg gjeldende. Det er også et tiår med store omveltninger for det unge landet som ble til etter revolusjonen i 1830: en rivende industriell vekst, sterke sosiale spenninger i kjølvannet av Belgias arbeiderparti, grunnlagt i 1885, og Leopold IIs koloniale ambisjoner i Kongo. På knapt ti år vokser symbolismen, sosialkunsten og art nouveau fram i Brussel, fram mot høydepunktet i Paris i 1900.
Det som umiddelbart slår en, er mangfoldet i det man har foran seg. Malerier og skulpturer står side om side med fotografier, plakater, smykker, grafisk kunst, møbler, arkitekturmodeller og til og med klær. Petit Palais har ikke valgt denne blandingen for å fylle utstillingen med flest mulig verk: Den gjenspeiler hvordan kunstnerne i Brussel faktisk arbeidet.
Rundt 1900 fantes det i Brussel ikke noe hierarki mellom et maleri og et smykke, mellom en skulptur og en plakat. Avantgardekretsene stilte ut kunsthåndverk på lik linje med malerier, arrangerte konserter og foredrag og fikk malere, forfattere, arkitekter og gullsmeder til å samarbeide.
Plakaten, som henges opp i gaten, fører kunsten inn i det offentlige rom og fungerer som et manifest for disse salongene. Smykket blir, i hendene på Philippe Wolfers, en liten skulptur man bærer på kroppen. Arkitekturen til Horta eller van de Velde drømmer på sin side om en «total kunst», der dørhåndtaket teller like mye som fasaden. Å stille alle disse sjangrene ut side om side er derfor å vise ambisjonene til en hel generasjon: å føre skjønnheten inn i hver eneste krok av hverdagen.
Utstillingen er lagt opp som en arkitektonisk vandring. Hvert rom har sin egen form og farge på veggene, slik at man alltid vet hvor man befinner seg uten å måtte ha nesen i kartet.
Allerede ved inngangen blir vi møtt av et enormt fotografi av Brussel fra 1900, sammen med det spektakulære triptyket av Louis Ghémar. Her er de tolv seksjonene du kan utforske:
Alt begynner i gata. Mot slutten av 1800-tallet gjør fremskrittene innen trykkekunsten plakaten til en ny lekeplass for kunstnere. En hel vegg viser mangfoldet, fra spesialister som Privat Livemont og Gisbert Combaz til anerkjente malere som Jean Delville og Théo Van Rysselberghe. Plakatene trykkes av brusselverksteder som Veuve Monnom og fungerer som manifest for kunstnerkretsene.
Disse kretsene står i sentrum av den store salen «Brussel og kunsten». Med Les XX, grunnlagt i 1883, og senere La Libre Esthétique, Pour l’Art og Le Sillon, måler byen seg med Paris. Mens de offisielle salongene henger tett opptil tusen verk, viser disse foreningene bare rundt hundre, på én enkelt rekke. En liten revolusjon for øyet, ledsaget av foredrag og konserter arrangert av ildsjeler som Octave Maus og Edmond Picard. Et eget blikk på Léon Spilliaert, med hans merkelige Rovfugl fra 1902, avslutter salen.
Et langt galleri fører deretter gjennom tre seksjoner i ett og samme perspektiv, og det er utvilsomt her man best får øye på mangfoldet i den belgiske kunstscenen. «En kunst av tanke og drøm» tar oss med inn i symbolismen. I møte med et Belgia preget av industrialisering søker kunstnerne tilflukt i drømmen og mysteriet. De gåtefulle kvinnene til Fernand Khnopff, som vies en egen presentasjon, står side om side med Jean Delvilles døde Orfeus (1893), mens andre verk flørter med det makabre eller det skandaløse.
Et stemningsskifte med « Visions de nature». Her foretrekker kunstnerne virkeligheten og landsbygda, som ses på som et tilfluktssted fra byen. Vi finner igjen luminismen hos Émile Claus, med lerreter badet i lys, nyimpresjonismen hos Van Rysselberghe og de store allegoriske maleriene til Léon Frederic.
Seksjonen «Sosial kunst» er en av de sterkeste delene av utstillingen. Det immersive rommet vekker til live Maison du peuple, tegnet av Victor Horta og revet på 1960-tallet. Constantin Meunier gjør gruvearbeidere og havnearbeidere til heltene i det belgiske økonomiske miraklet, mens Eugène Laermans’ En kveld med streik (1893) viser baksiden av den borgerlige velstanden, uten å ty til elendighetsromantikk.
Allerede i 1891 konstaterer poeten Émile Verhaeren at belgisk kunst, «lei av seg selv», vender tilbake til røttene. For å frigjøre seg fra fransk innflytelse henter malere og billedhuggere inspirasjon fra den flamske middelalderen og arven etter de flamske primitivene. Brugge blir symbolet på denne fortiden, som inspirerer til triptyker, billedvev og gotiske motiver.
Hjertet i dette rommet er George Minnes berømte Fontaine des agenouillés (1898), utlånt fra Museum voor Schone Kunsten i Gent. De sammenkrøkte silhuettene av unge menn har noe ved seg som minner om en stille bønn. Man blir værende der lenger enn planlagt.
Den store delen viet til jugendstil strekker seg over fire rom. Den åpner med et kapittel som utstillingen tar opp uten omsvøp: Koloniutstillingen i 1897 i Tervuren, utformet som et propagandaverktøy for Kongo-fristaten, som den gang var Léopold IIs private eiendom. Elfenbenet og de eksotiske treslagene som ble stilt til rådighet for skulptørene, ga opphav til virtuose verk, som Philippe Wolfers’ «Svanens kjærtegn». Utstillingsløypen minner om at denne skjønnheten ble skapt på grunnlag av brutal utnyttelse, som allerede ble fordømt på den tiden.
Et mer intimt rom er viet til Philippe Wolfers, som fikk tilnavnet «Belgia’s Lalique» etter å ha presentert seksten unike smykker i 1899. Anhengene Méduse og Libellule, kammen Oiseaux og iris i skilpaddeskall, gull og opal: Disse emaljerte gjenstandene skimrer som insekter i lyset. En fryd for smykkeentusiaster.
Deretter kommer en stor åttekantet sal som åpner seg mot hagen ved Petit Palais, og her møter vi de fremste skikkelsene innen arkitektur og kunsthåndverk. Victor Horta fremstår som dirigenten for et Gesamtkunstwerk, der hvert dørhåndtak, glassmaleri og teppe gjenspeiler kundens personlighet. Ved hans side står Liège-fødte Gustave Serrurier-Bovy, som forsvarer en mer sosial visjon med enkle og rimelige møbler beregnet på arbeiderhjem, slik som hans «Chambre d'artisan» fra 1895.
Som et høydepunkt rommer en hel sal en møbelgruppe signert Henry van de Velde. Maleren som ble designer, tegner sammen med sin kone Maria Sèthe villaen Bloemenwerf, der paret utformer alt fra møbler og bestikk til kjolene Maria går med. Dette er et av de mest fornøyelige innslagene på omvisningen.
Utstillingen slutter der den begynte, på verdensutstillingen i 1900. I et siste rom er fem verk som ble premiert det året i Paris, samlet, blant dem triptyket Le Ruisseau av Léon Frederic. Kritikeren Gustave Geffroy omtalte den gang en «renessanse for malerkunsten i Van Eyck, Rubens og Van Dycks hjemland». En liten anekdote: Belgisk art nouveau hadde holdt en lav profil i 1900 og var først og fremst synlig på Pavillon bleu, en luksusrestaurant tegnet av Gustave Serrurier og den franske arkitekten René Dulong.
Denne utstillingen appellerer til dem som er glad i Belle Époque, symbolismen og den dekorative kunsten, men også til dem som bare kjenner Belgia gjennom Magritte og vafler. Blandingen av ulike kunstformer gjør besøket levende, og man merker knapt at man går gjennom salene. Det er også den første store utstillingen viet belgisk kunst i Frankrike på tretti år – en flott oppdagelse å gjøre seg i vinter.
Sett av god tid: Utstillingen er innholdsrik, og hver seksjon fortjener et besøk for seg. Familier kan følge en løype laget for barn mellom 6 og 10 år, som inviterer dem til å lete etter de mest forbløffende verkene. Seksjonen om Koloniutstillingen tar for seg en mørk side av belgisk historie, som det kan være nyttig å forklare for de yngste.
Petit Palais ligger i avenue Winston-Churchill, et steinkast fra Champs-Élysées og Grand Palais. Du kommer dit med T-banestasjonen Champs-Élysées-Clemenceau (linje 1 og 13). Utstillingen er åpen tirsdag til søndag kl. 10–18, med kveldsåpent til kl. 20 på fredager og lørdager, unntatt 25. desember og 1. januar. Billetten koster 17 € til full pris og 15 € til redusert pris. Inngangen er gratis for barn under 18 år, på visse vilkår. Det anbefales å bestille et tidspunkt, særlig for kveldsåpent og i helgene.
Bruxelles 1900 arrangeres i samarbeid med Belgias kongelige kunstmuseer, De kongelige museene for kunst og historie og Belgias kongelige bibliotek (KBR), med ekstraordinær støtte fra Musée d'Orsay. Det gir lyst til å ta toget til Brussel og gå inn i atelierhjemmet til Horta-museet i Saint-Gilles.
For å holde på stemningen har musée d'Orsay, bare noen få stasjoner unna, noen svært vakre saler med jugendstilkunst. Symbolismeentusiastene setter kursen mot musée Gustave Moreau i det 9. arrondissementet, et tidløst atelierhjem som spiller på lag med Khnopffs drømmerier.
Lyst til å fortsette ute i gatene? Vår oversikt over art nouveau i Paris og Île-de-France tar for seg fasader, Guimard-metronedganger og villaer som er verdt et besøk. Og for resten av kulturkalenderen din gir guiden vår til de mest etterlengtede utstillingene i Paris deg oversikten.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Datoer og timeplaner
Av 10. november 2026 På 25. april 2027
Plass
Petit Palais
Avenue Winston Churchill
75008 Paris 8
Ruteplanlegger
tilgjengelighet
Priser
Moins de 18 ans, demandeurs d’emploi, visiteurs en situation de handicap, sous conditions : Gratis
Tarif réduit, sous conditions : €15
Plein tarif : €17
Offisiell side
www.petitpalais.paris.fr
Reservasjoner
www.billetterie-parismusees.paris.fr
