Men hvor kommer egentlig våre diskoteker fra? Historien om den nattklubben slik vi kjenner den i dag er nært knyttet til den franske hovedstaden. Langt før glitterende discoen og DJ-stjernene, var det rett ved Palais-Royal, like etter andre verdenskrig, at et sted utfordret de tradisjonelle dansingene og oppfant begrepet "diskotek". Vi tar et tilbakeblikk til det post-krigs-Paris, hvor innspilt musikk ble nattens ubestridte dronning.
Den grunnleggende idéen bak diskoteket, det vil si et sted der en rekke plater spilles for å få publikum til å danse, har tydelige røtter i Paris, selv om den også er påvirket av amerikanske og britiske trender. Mellomkrigstiden var preget av danseklubber, med de første «nattklubbene» som åpnet og tilbød gjestene mat, konserter og dans. På 1930-tallet utviklet dette seg videre til dansefester og små baler på gjenbrukssteder, hvor orkestre, sangere og jukebokser fortsatt spilte en sentral rolle.
Det er først i 1953 at Régine, som da jobbet på Whisky à Gogo på rue de Beaujolais, bytter ut jukeboksen med en dobbel platespiller. Dette gjør at hun kan spille musikk kontinuerlig og styre den selv. Slik blir klubben en pioner innen diskotekkulturen, skapt av den framtidige "Nattens dronning", som i stor grad står bak dette feststedet. Etter Covid-pandemien har det vært en utfordring å gjenoppbygge den tidligere populariteten.
