Filmen “inngen i Paris” er ikke bare et slagord, men en refleksjon av en svært konkret realitet: i århundrer har Les Halles-kvartalet vært , stedet der byens mat varer ankom hver natt for å forsørge Paris’ innbyggere.
Der, i hjertet av 1. arrondissement, like ved den nåværende Canopéen, sto det store metallpaviljonger som ble reist på 1800-tallet under Napoleon III. Kjøtt, fisk, grønnsaker, ost, brød… Det var her handelsfolk hentet varene sine for å forsyne Paris' gater med fersk mat.
Aller tidlig om morgenen buzzet det: kasse etter kasse med varer, rop fra handelsfolk, aromaer av nybrygget kaffe og ferske croissanter som nettopp hadde ankommet... Bydelen våknet til rytmen av Paris sin mage. Den kjente forfatteren Émile Zola fanget dette livlige scenariet perfekt i sin roman Le Ventre de Paris fra 1873.
På sitt høydepunkt fasiliterte Les Halles opptil 20 000 arbeidere hver dag, i et livlig sirkulasjonsmønster av lastebiler, slaktere, fiskhandlere og grønnsakselgere. Her kunne man finne absolutt alt som er spiselig — og litt til. Stedet var så viktig og sentralt for Paris’ liv at det naturlig fikk kallenavnet “mageregionen”.
Men denne konsentrasjonen av liv hadde også sine ulemper: dårlig hygiene, trengsel og forurensning. Fra omkring 1960-tallet begynte Les Halles å bli rullet opp og flyttet til Rungis, der verdens største ferskvaremarked tar over som den nye sentrale handelen.
Avgangsmarkedet har etterlatt seg et tomrom… som i dag er fylt av et modernisert område, en blanding av kjøpesenter, park, bibliotek og kulturhus. Canopée, som åpnet i 2016, står som et symbol på denne forvandlingen. Selv om Baltard-paviljongene er borte (og man kan se spor av dem i Nogent-sur-Marne), hører ånden til Les Halles fortsatt med i parisernes kollektive minne.
Visste du det? Bare én rest av de tidligere Halles de Paris står igjen, i Nogent-sur-Marne
Nummer 8 i Nogent-sur-Marne er den eneste gjenlevende av de tolv jern- og glasspaviljongene som Victor Baltard tegnet for å modernisere Paris' kommersielle sentrum. Den er et verdifullt vitnesbyrd om det andre keiserrikets industriarkitektur, og siden 1976 har den fått et nytt liv som arena for arrangementer. [Les mer]
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Visste du det? Bare én rest av de tidligere Halles de Paris står igjen, i Nogent-sur-Marne
