I Paris startet det hele i 1868 med de første store reklamekolonnene som dukket opp. Det var under ledelse av trykkpressen Gabriel Morris at dette skjedde, og merket starten på en ny æra i bybildet. På bakgrunn av det kaotiske og utidige reklamebildet som tidligere preget byveggene under Andre imperiet, tok Paris grep og ga Morris-monopolet på byens reklameutstillinger.
Som vederlag for vedlikeholdet av disse bygningene, har utskriftaren enerett til å henge opp annonser for teatre, konserter og kinoer. Hensikten var enkel: å organisere den kulturelle informasjonen samtidig som man skapte et elegant og funksjonelt landemerke for forbipasserende.
Morris-søylen er ikke bare en sylindrisk støpejernskonstruksjon. Dens design, som har vært nesten uberørt i over et århundre, er et rent produkt av Haussmanns estetikk. Med sin buede takrygg (marquisen), dekorasjoner av akantusiusblader og et sentralt stolpemønster, smelter den sømløst inn i arkitekturen langs de store boulevardene.
Men det skjuler også noen praktiske funksjoner som har blitt glemt over tid: opprinnelig ble noen brukt som ly for byens renholdspersonell eller til offentlige toaletter, før bruken ble restriktivt begrenset til kulturelle formål.
Langt før smarttelefonene ble hverdag, var Morris-søylen den nyhetsstrømmen for innbyggerne. Det var et naturlig stoppested hvor folk fikk med seg hvilke forestillinger som foregikk på Comédie-Française, hvilken konsert som var planlagt på Olympia, eller hvilken film som hadde premiere. Den ble et samlingspunkt på fortauet, en plass for spontane samtaler mellom fremmede med felles interesse for kultur.
Selv i dag, til tross for digitaliseringen, er den fortsatt prestisjefylt som platform for festivaler og store produksjoner, og sikrer en fysisk tilstedeværelse i en by mettet av skjermer.
I 2006 blåste det opp til panikk i Paris da bystyret vurderte å erstatte Morris-kolonnene med mer moderne og minimalistiske modeller. Protestene var raske og kraftige: Pariserne og kulturvernerne kjempet for å bevare det historiske skjelldomen.
Resultatet? De nye stolpene installert av JCDecaux har beholdt den ikoniske silhuetten og den karakteristiske "vogngrønne" fargen, hvilket viser at man ikke uten videre kan endre på Paris’ visuelle DNA.
Visste du at denne mørkegrønne fargen har blitt den ikoniske fargen for gatemøbler i Paris?
Finn ut hvorfor benker, fontener og kiosker i Paris har denne berømte mørkegrønne fargen: en hyllest til naturen, visuell harmoni, modernisering i Haussmann-stil og en signatur for hovedstadens identitet. [Les mer]
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Visste du at denne mørkegrønne fargen har blitt den ikoniske fargen for gatemøbler i Paris?
