Historisk kalendernotis 21. september i Paris: Løven av Belfort slår seg ned på Denfert-Rochereau-plassen

I nesten et og et halvt århundre har løvens imponerende silhuett vogtet Denfert-Rochereau-plassen. Den 21. september 1880 åpnet Paris Belfort-løven, en kobberkopi av Auguste Bartholdis monumentale verk som feirer Belforts motstand under den fransk-prøyssiske krigen i 1870–1871.

Den 21. september 1880 oppdager pariserne midt på Place Denfert-Rochereau et nytt monument: et kobberløve på mer enn sju meter i lengde, reist på sin steinsokkel. Skaperen, Frédéric Auguste Bartholdi, er ennå ikke verdens mest kjente for Frihetsstatuen, som først åpnet i New York seks år senere, men løven bærer allerede en kraftig politisk betydning. Bak dyret ligger minnene om krigen i 1870, om beleiringen av Paris og om tapet av Alsace-Lorraine.

For å forstå dens tilknytning til 14th arrondissement, må man dra nesten 500 kilometer nord for Paris. Mellom november 1870 og februar 1871 står Belfort imot prussiske tropper i over tre måneder. Byen ledes av kolonel Aristide Denfert-Rochereau, som nekter å kapitulerer til tross for bombardementene og en prøvende beleiring. Når garnisonen til slutt trekker seg ut av plassen, skjer det på ordre fra den franske regjeringen og med krigens ære. Denne motstanden bidrar til at Belforts territorium forblir fransk ved konfliktens løsning.

Éphéméride du 21 septembre à Paris : Le Lion de Belfort s'installe sur la place Denfert-Rochereau — Inauguration du Lion de Belfort sur la place Denfert-Rochereau. Gravure de Karl Fichot montrant la mise à l’honneur du monument de Bartholdi à Paris à la fin du XIXe siècle. Copyright : CC0 Paris Musées / Musée Carnavalet – Histoire de Paris – Karl Fichot

Noen år senere bestem Belfort seg for å gi dette minnet en monumentalt form. Auguste Bartholdi, en alsassisk kunstner født i Colmar i 1834, skisserer en kolossal løve som står støtt mot klippen under belfort-festningen. Skulptøren søker ikke å fremstille et dyr som hopper eller er seirende. Løven ligger neddynget, massivt, i forsvarsstilling, hodet hevet mot motstanderen. Verket, laget av rosa sandsteinblokker, blir omtrent 22 meter langt og 11 meter høyt.

Bartholdi bruker lang tid på å studere dyrets anatomi. Det sies blant annet at han vil observere løvene i Jardin des Plantes for å undersøke deres væremåter og proporsjoner. Resultatet skulle være mer et uttrykk for motstand enn en militær seier – Frankrike tapte krigen – nemlig byens motstand som holdt ut helt til det ble gitt ordre om å legge ned våpnene.

I Paris har dette minnet en særlig resonans. Hovedstaden ble også beleiret mellom september 1870 og januar 1871. I løpet av det påfølgende tiåret vokste den unge Tredje republikk frem, og den økte antallet monumenter og gatenavn som skulle bevare minnet om konflikten og dens skikkelser. Den tidligere Place d'Enfer, som ble anlagt rundt den tollbarrieren som Claude-Nicolas Ledoux utformet, ga dermed en nesten perfekt anledning.

I 1879 blir den kjent som Place Denfert-Rochereau, til minne om Belforts forsvarer. Lydleken mellom "d'Enfer" og "Denfert" letter en særdeles smidig omforming av den parisiske toponymien, der det nye navnet knapt endrer uttalen av det gamle! Og noen måneder senere monteres et Belfort-løve midt på samme plass, noe som gir navnebyttet en monumental betydning.

Pariserverket er imidlertid ikke en enkel, miniature kopi som er hugget i stein. Det dreier seg om en reduksjon til omtrent en tredjedel, laget etter en helt annen teknikk. Den parisiske løven består av kobberskiver som er presset ut på en metallkonstruksjon, utført ved Mesureur & Monduit fils' verksteder. Den måler ca. 3,30 meter i høyden, litt over 7 meter i lengden og veier nærmere 2 tonn. Materialet er ikke tilfeldig: noen år senere vil kobber presset på metallramme også bli brukt til den gigantiske Frihetsstatuen av Bartholdi!

Det parisiske prosjektet har likevel nølt før det fant sin endelige plassering. Da kommunen kjøpte modellen Bartholdi presenterte, ble ideen om å plassere den ved Buttes-Chaumont vurdert, men til slutt falt valget på plassen nylig fått navnet Denfert-Rochereau, hvor sammenhengen mellom monumentet, navnet til obersten og minnet om Belfort blir umiddelbart tydelig.

innvielsen den 21. september 1880 forblir ganske nøktern. Vi er bare ti år etter fallet av det andre keiserriket, og den fransk-prøyssiske krigen er fortsatt et sårt tema. Løven blir likevel raskt et av Sør-Paris' kjennetegn! Dens tunge silhuett står i skarp kontrast til de to neoklassiske paviljongene til Ledoux som omgir torget, levninger fra den gamle barrieren Enfer.

Hyllesten av Denfert-Rochereau ble deretter gjort enda tydeligere. I 1920 ble en medaljong som forestiller obersten lagt til pedestalen, flankert av dedikasjonen til Forsvaret 1870–1871. Men bronse ble borte under okkupasjonen, som følge av kampanjer for å hente inn ikke-jernholdige metaller under Vichy-regimet, og det måtte gå helt til 1979 før et nytt medaljong fikk sin plass!

Historien vil i hovedsak gi Løven en ny symbolsk levetid. Den 25. august 1944 passerer kampvognene til den andre panserdivisjonen under general Leclerc gjennom Denfert-Rochereau-plassen under frigjøringen av Paris. Bilder viser stridsvognene og folkemengden med Bartholdi-løven i bakgrunnen. Et minnesmerke som ble reist for å hedre motstanden mot det prøyssiske riket i 1870, ender dermed, 64 år senere, opp som en del av scenen til en annen frigjøring av hovedstaden.

Løven, derimot, har knapt beveget seg. Restaurert, blant annet i 2001, står den fortsatt midt i et veikryss som tusenvis av parisere passerer hver dag, mellom Frihetsmuseet, Katakombene, General-Leclerc allé og Boulevard Raspail!

For å gå videre:

Ting å gjøre i nabolaget Denfert-Rochereau og Parc Montsouris: Ideer til utflukter og steder å besøke
For en spasertur, en matbit eller en kulturell utflukt, er det ingenting som et besøk til Place Denfert-Rochereau, Rue Daguerre og Parc Montsouris i Paris' 14. arrondissement! [Les mer]

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.