Kalenderoppføring i Paris 24. september: Børsen i Paris blir til... for kvinner forbudt

Paris, 24. september 1724. Fire år etter en av de mest spektakulære finansielle krisene under det gamle regimet, beslutter monarkiet å ta tilbake kontrollen over pengehandelen som de mener er for viktig til at den kan fortsette å operere i gatene, i handelsfirmaenes kontorer og i private hjem. Gjennom et arrêt fra Kongerådet ble Pariserbørsen offisielt etablert i Hôtel de Nevers i Rue Vivienne, bare noen få skritt fra Palais-Royal. Den har da ikke noe av det monumental palasset med søyler som navnet i dag ofte forbindes med: Palais Brongniart vil først bli inaugurert et århundre senere, i 1826.

Opprettelsen av 1724 betyr for øvrig ikke at pariserne plutselig oppdager finansielle operasjoner. I lengre tid har kjøpmenn, bankfolk og vekslere møtt hverandre på ulike steder i hovedstaden. Allerede i 1563 har Paris derfor hatt en handlarnas felles møteplass. På begynnelsen av 1700-tallets første halvdel utvikler utviklingen av aksjeselskaper og omsettelige papirer imidlertid disse utvekslingene radikalt. Aksjer, statsobligasjoner, vekselbrev og andre fordringer sirkulerer i økende grad, samtidig som det fortsatt ikke finnes et virkelig organisert parisisk marked som kan måle seg med Amsterdam, hvis børs har vært i drift siden begynnelsen av det 17. århundre.

Det er i denne konteksten at John Law blir en sentral skikkelse i fransk finanshistorie. Ankommet Frankrike tidlig på 1700-tallet, overbeviste denne skotten makten om å satse på kreditt og papirvaluta for å få liv i en økonomi tynga av gjeld som Louis XIVs dødsbo etterlot seg. Generalbanken, etablert i 1716 og snart blitt Kongebanken, støtter veksten til Compagnie d’Occident, den framtidige Compagnie des Indes. Aksjekursen hans skyter i været, og trekker en flokk spekulanter.

I Paris er feberen særlig konsentrert langs rue Quincampoix, en smal gate mellom dagens nabolagene Halles og Marais. Her kjøpes og selges aksjer i Compagnie, av og til flere ganger samme dag, mens tilsynelatende enorme formuer dukker opp i løpet av få uker. I 1720 forsøker makten å flytte operasjonene til Hôtel de Soissons, der dagens Bourse de Commerce ligger. Men mekanismen sklir ut av kontroll: tilliten kollapser, aksjeeierne forsøker å få pengene tilbake, og selskapets aksjer faller. Det kjente «système de Law» kollapser i 1720, og børsen som ble etablert i Hôtel de Soissons stenger allerede 25. oktober 1720.

I flere år har makten balanse mellom mistenksomhet og nødvendighet i seg. Å forby utvekslingene fjerner ikke behovet for å selge fordringer, finansielle papirer eller verdipapirer; det skyver dem bare over i transaksjoner som er mindre kontrollerte. Løsningen som ble vedtatt i 1724 handler derfor ikke om å avskaffe markedet, men om å sette det inn i en fast ramme. Avgjørelsen av 24. september 1724 oppretter et identifisert sted hvor man kan behandle handelsforretninger og særlig forhandles veksler, bærer-sedler og utsteder-brev, "ekskludert alle andre steder". Makten ønsker dermed å få en del av de finansielle transaksjonene ut av bakrommene, av private hus og improviserte samlinger, og samle dem i et rom som kan overvåkes.

Valget falt på hôtel de Nevers, rue Vivienne, i et nabolag som allerede var tett knyttet til forretningslivet og makten. Selve bygningen har en særegen finanshistorie: oppkjøpt av kronen i 1716 ble den noen år senere utleid til John Law for behovene til Banket av Den Kongelige Bank, før den, etter Law’s fall, ble tildelt Bibliothèque royale. En del av dette omfattende anlegget huser nå den nye Børsen.

Operasjonen er nøye tilpasset. Børsen åpner hver dag, unntatt søndager og helligdager, fra kl. 10.00 til 13.00. Politiets generalløytnant har ansvaret for å overvåke omgivelsene og forhindre at det dannes ute i gatene de spekulative forsamlingene man nettopp forsøker å få bort. Selv innendørs er reglene klare: det er blant annet forbudt å skape kunstige prisbevegelser ved rop om annonser eller tegn som skal få kursene til å stige eller falle. Fremtidsmarkedet er også forbudt: før handelsøkten må kjøperen levere nødvendige midler og selgeren de verdipapirene han ønsker å avhende. Traumet etter 1720 merkes fortsatt i hver av disse forholdsreglene.

De børsmeglere står i kjernen av denne nye ordningen. Kandidatene må være over 25 år, være franskmenn og katolikker, kunne fremvise moralske garantier og ikke ha begått konkurs. En kommisjon på 10 notabiliteter vurderer søknadene deres. Noen uker etter grunnleggelsesakten ble en ny kjennelse datert 14. oktober 1724 utpekt de 60 første børsmeglerne ved Paris-børsen, som måtte avlegge ed og registrere sine transaksjoner. En annen bestemmelse rammer i dag enda strengere: kvinner utelukkes uttrykkelig fra børsen, selv om noen hadde deltatt aktivt i finansielle operasjoner i Law-årene.

Man bør imidlertid ikke forestille seg Børsen i 1724 som en liten, moderne kop i dagens finansmarked. Antallet tilgjengelige verdipapirer er fortsatt begrenset. Aksjene i Compagnie des Indes spiller en sentral rolle, mens vekslene, sedler, renter og andre verdipapirer utgjør en betydelig del av omsetningen. Institusjonen som ble opprettet i Rue Vivienne er like mye en handel- og veksebørs som et verdipapirmarked i moderne forstand. Organisasjonen utvikler seg gradvis: i 1774 må verdipapirene blant annet omsettes på auksjon, og et område for børsens vekslere blir synlig, parquet, et begrep som i to århundrer vil være knyttet til Børsens drift.

Revolusjonen La Révolution snur også institusjonen på hodet, før den ble varig gjenopprettet under Direktoratet. Under Napoléon Ier tas endelig beslutningen om å oppføre et ekte Børs-palass. Arkitekten Alexandre-Théodore Brongniart skaper et omfattende nyklassisk byggverk omkranset av en korintisk kolonnade. Den første steinen ble lagt i 1808, men Brongniart døde i 1813 før verket var fullført.

• Les også
• Palassene i Paris, oppdag disse monumentale stedene som er gjennomsyret av historie
• Hva kan man gjøre i Sentier- og Børs-området: tips til utflukter og gode adresser
• Ukens gode planer i Paris og Île-de-France, 21.–27. september 2026

Arbeidet fortsetter under ledelse av Éloi Labarre, og bygningen åpner endelig i 1826, og gir fødsel til monumentet på Børsplassen som pariserne kjenner i dag!

For å lære mer:

Hva kan man gjøre i Sentier- og Børs-området: tips til utflukter og gode adresser
En spasertur i området Sentier og Bourse i Paris’ andre arrondissement? Følg guiden så får du med deg alt! [Les mer]

Palassene i Paris, oppdag disse monumentale stedene som er gjennomsyret av historie
I Paris er det de nasjonale palassene som representerer statens autoritet, mens andre sivile bygninger omtales som "palasser" på grunn av sin monumentalitet. Noen er bare åpne for publikum noen få dager i året, mens andre huser museer, og atter andre har forsvunnet og blitt ødelagt i historiens løp. Her er en titt på noen av disse praktfulle stedene som vitner om Paris' historie. [Les mer]

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.