Hvem sa atIron Maiden var for gamle til å drive med heavy metal? Lørdag 19. juli 2025 beviste britene at vi tok feil. Sprudlende energi, en settliste spekket med dundrende gamle hits, en minutiøs scenografi og Bruce Dickinson forvandlet til en veritabel elektrisk haug for anledningen... Under den første av sine to konserter på Paris La Défense Arena viste medlemmene iIron Maiden at de fortsatt er en kraft å regne med, 50 år etter at bandet ble dannet av den talentfulle bassisten og komponisten Steve Harris.
I fem tiår nå har dette flaggskipbandet fra New Wave Of British Heavy Metal (NWOBHM) gledet våre ører med mektige låter, hvorav noen har blitt veritable hymner.
Til tross for en rekke line-up-skifter og album som har vært mindre minneverdige enn sine forgjengere, har Iron Maiden vært, og er fortsatt, en sann inspirasjonskilde for mange unge band som ønsker å oppnå samme suksess og lang levetid. I likhet med Metallica er Iron Maiden heldige som kan regne med en solid fanskare. Lørdag 19. juli 2025 var det mange T-skjorter med det engelske bandets effigie utenfor La Défense Arena i Paris. Mange fans har også samlet seg på Eddie's Dive Bar, den midlertidige baren som Iron Maiden har åpnet i forbindelse med denne europaturneen. Mens de venter på at Paris-arenaen skal åpne dørene, ser mange fans tilbake på gode minner: Iron Maiden-konserter på Espace Balard i 1985, Zénith de La Villette i 1990 og Parc des Princes i 2005... Årene går, minnene består, og kjærligheten til dette essensielle heavy metal-bandet varer ved.
Men før publikum på La Défense Arena i Paris kunne få tilbake rytmen tilIron Maidens hits, fikk de muligheten til å varme opp med et oppvarmingsband. Mens Halestorm ble valgt til å åpne festlighetene for første halvdel av"Run for Your Lives World Tour", ble det svenske bandet Avatar fra Göteborg valgt til den siste halvdelen.
Klokken 19.30 slukkes lysene på La Défense Arena i Paris. En svartkledd mann bringer noe som ser ut som en gave inn på scenen. Han ber publikum klappe i hendene før han åpner den røde esken. Ut kommer en ball i samme farge, med en snor festet i enden... Johannes Eckerström, den eksentriske og utrolige forsangeren i Avatar! Han får raskt selskap av sine bandkamerater på scenen, og Johannes sprenger ballongen før de første tonene av "Dance Devil Dance " runger gjennom salen.
Som alltid med Avatar er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Først og fremst er det den teatralske, glamrock-sminken til vokalisten, og så er det de ultrapolerte kostymene. Selv omAvatar kun var programsatt som oppvarmingsband, var Iron Maiden glade for å kunne gi plass til litt scenedesign. Det svenske bandets navn sto med store, lysende bokstaver bakerst på scenen. Avatar var et veritabelt beist på scenen, og fikk de fremste radene til å svette i rundt 45 minutter av settet sitt, med sin smittende energi, showmanship, headbanging og dundrende låter som "The Dirt I'm Buried In ", "Smells Like a Freakshow ", for ikke å glemme "Captain Goat ", den nye singelen fra deres kommende album! Lydkvaliteten var imidlertid ikke helt på topp...
Rundt kl. 20.50 runget det engelske bandet UFOs "Doctor Doctor " gjennom lokalet i Paris og fikk temperaturen i pitten til å stige et hakk. Lysene slukkes igjen, og animerte bilder projiseres på storskjermene, mens "The Ides of March " spilles i bakgrunnen. Deretter reiser vi gjennom Londons gater før vi oppdager den berømte Eddie-maskoten på en murvegg. Så går turen videre til Paris, med Eiffeltårnet, Notre-Dame, Pantheon og en postapokalyptisk himmel. Det er akkurat i dette øyeblikket atIron Maiden endelig går på scenen. Og det britiske bandet legger frampå med "Murders in the Rue Morgue ". Dessverre var lydkvaliteten i lokalet langt fra perfekt. Men Bruce Dickinsons grenseløse energi imponerte umiddelbart. I en alder av 66 år ser sangeren - med sin særegne, kraftfulle stemme - ut til å ha mistet (nesten) ingenting av sin ungdom, og han nølte ikke med å få mikrofonstativet til å snurre.
Steve Harris, Dave Murray, Adrian Smith og de andre fulgte snart etter med "Wrathchild " og den uunngåelige "Killers ", som ble markert ved at en gigantisk Eddie med glødende øyne og øks i hånden dukket opp på scenen. Fansen gikk amok. Bruce Dickinson tok deretter ordet for første gang, og for anledningen på Molières språk! Sangeren benyttet anledningen til å snakke om sin utrolige fem tiår lange karriere, og også til å introdusere Simon Dawson. Trommeslageren etterfølger Nicko McBrain , som i 2024 annonserte at han ville trekke seg tilbake fra scenen etter 42 års trofast tjeneste.
Forestillingen fikk en pangstart med "Phantom of the Opera ", som utløste en bølge av armhevinger i orkestergraven og vugging fra høyre til venstre. Deretter kom den dundrende " The Number of the Beast ", forsterket av noen pyrotekniske effekter og projeksjon på lerretene av bilder fra en svart-hvitt skrekkfilm. På denne turneen, som feirer 50-årsjubileet for deres karriere, gledet Iron Maiden virkelig fansen ved å fremføre flere av sine tidlige hits, som absolutt er deres mest ikoniske. Og det er bare begynnelsen.
Iron Maiden fortsatte med å spille andre nøkkelspor, deriblant "The Clairvoyant ", " Powerslave " og "2 Minutes to Midnight ". Scenografien var omhyggelig, og transporterte oss tilbake til faraoenes tid. Og reisen gjennom tid og rom er langt fra over. Rime of the Ancient Mariner tar oss med til havet, om bord på et hjemsøkt skip, og Seventh Son of a Seventh Son tar oss med tilbake til istiden. Hele showet forsterkes av en rekke vakre tablåer, videoer og pyrotekniske effekter.
Stemningen i lokalet var overveldende. Fansen viftet med hornene og sang av full hals til "Run to the Hills " og "The Trooper ",Iron Maidens største hits. Eddie kom tilbake på scenen, denne gangen iført den berømte røde tunikaen fra den britiske hæren, mens den utrettelige Bruce Dickinson viftet med det engelske flagget og deretter det franske flagget, til stor jubel fra publikum.
Om Bruce Dickinson ikke manglet energi, så gjorde ikke de andre medlemmene iIron Maiden det heller. Steve Harris nøler ikke med å rette bassen sin mot publikum, mens Janick Gers gjør noen strekkøvelser på forsterkeren. Det er en sann fornøyelse å se dem kose seg og fortsatt ha det så gøy med å spille live etter alle disse årene!
Med "Hallowed Be Thy Name " tar Iron Maiden teatraliteten til et nytt nivå. Bruce Dickinson er innelåst i et bur og dømt til døden ved henging. Men artisten reiser seg til slutt fra asken, mens de skarpe riffene på denne låten fra 1982 får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss og får oss til å headbange.
Euforien spredte seg ytterligere gjennom publikum da "Iron Maiden " ble satt på. Mens Janick Gers snurrer gitaren sin, viser storskjermene en svært sint Eddie i 3D, fast bestemt på å sette en stopper for bråket.
Men Iron Maidens show var ikke over ennå. Etter en kort pause vendte bandet tilbake til scenen for det eneste ekstranummeret, for å fremføre tre siste hits: den mektige "Aces High ", den briljante "Fear of the Dark ", som en svært stor del av publikum sang med på i refreng, og til slutt "Wasted Years ".
Etter et flamboyant og fantastisk to timer langt show avsluttet Iron Maiden sitt sett til publikums begeistring og en velfortjent applaus. Etter en karriere som strekker seg over 50 år, er Iron Maiden utvilsomt et av de legendariske bandene hvis suksess er ubestridelig. Med sin vanvittige energi og en settliste som samlet det beste fra bandets rikholdige repertoar, var denneIron Maiden-konserten i Paris en fest for både øyne og ører, samtidig som den tok oss tilbake i tid!
Påminnelse
Plass
Paris La Défense Arena
99 Jardin de l'Arche
92000 Nanterre
