Klokkeskiftet klokkeskiftet den 29. mars 2026 nærmer seg, og med det kommer, trofast, det samme spørsmålet: skal vi stille klokken fram eller tilbake? Men i år vokser en annen problemstilling i den offentlige debatten: Hva om vi en gang for alle avslutter dette ritualet? Siden Den europeiske union vedtok å avskaffe sommertid i 2019, uten at noen konkret beslutning ble fattet, venter franskmennene. I Île-de-France som andre steder er trettheten merkbar. Og hovedspørsmålet står fortsatt: hvis Frankrike måtte velge mellom evig sommertid og evig vintertid, hvordan ville Pariss hverdag se ut?
Det er langt den foretrukne løsningen blant franskmennene. I løpet av en offentlig avstemning stemte 59 % av franskmennene for permanent sommartid. Det forstår vi godt: å beholde naturlig lys helt til klokken 22 i juni på Marais’ uteserveringer eller langs Seinen, er et fristende perspektiv.
I sommer endrer ikke mye; det er tross alt allerede vår tid. Men det er om vinteren det virkelig blir merkbart. Hvis man beholder sommertiden hele året, vil en parisier få solen til å stå opp omkring kl. 09:45–10:00 i desember, i motsetning til i dag når den står opp rundt kl. 08:40.
Med andre ord ville skolebarna dra til skolen i fullstendig mørke, de yrkesaktive ta metroen før daggry, og vinterhumøret, som allerede er presset hardt, få seg et nytt slag. Med permanent sommertid ville Frankrike havne to timer bak sin naturlige soltid, et avvik som er enda større enn i dag.
Forskere trekker tydelig i den retningen. En studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences konkluderer utvetydig med at permanent vintertid er mest gunstig for menneskekroppen. Den passer i større grad med vår naturlige cirkadisk rytme, den biologiske klokken som er innstilt på dags- og nattsyklusen som tidendringer forstyrrer to ganger i året.
Inserm bekrefter samtidig at denne sesongjusteringen fører til søvnforstyrrelser, irritabilitet og nedsatt årvåkenhet. Med den permanente vintertiden ville morgenene bli lysere, og barn og eldre — de mest sårbare gruppene for disse forstyrrelsene — rammes i mindre grad.
Men man må akseptere en betydelig pris å betale for parisinere: kvelder som blir omkring kl. 17 i desember, i stedet for 16:56 i dag. Terrassene, gåturene i Bois de Boulogne, utelivet etter jobb... alt ville i større grad konsentreres i løpet av dagen.
Problemet er at Paris ikke bestemmer alene. Klokkeendringen er en EU-forpliktelse, og det hele avgjøres i Brussel, ikke ved Elyséepalasset. Og i Brussel har saken vært fastlåst siden 2020. Nordlige europeiske land prioriterer vintertid, som passer bedre til breddegraden, mens sørlige land forsvarer sommertiden for å nyte lengre kvelder. Denne geografiske uenigheten lammer alle kompromisser.
I mellomtiden anslår Ademe at energigevinsten ved å endre klokken ligger under 0,1 % av landets totale forbruk — med andre ord er det økonomiske argumentet som har begrunnet dette ritualet siden oljekrisen i 1976 ikke lenger særlig holdbart.
I 2026 forblir de to datoene på kalenderen: den 29. mars for overgangen til sommertid (klokkene flyttes frem én time kl. 02.00), og den 25. oktober for tilbakestillingen til normaltid. For å komme seg gjennom overgangen den 29. mars uten for mye ubehag, anbefaler ekspertene at man justerer leggetiden med 15 minutter hver kveld i dagene før, begrenser skjermene om kvelden og utsettes for naturlig lys så snart man våkner. Enkle tiltak mens Europa endelig tar stilling til et spørsmål som, både i Paris og ellers, kommer tilbake med upåklagelig punktlighet: to ganger i året, uten unntak.
For å følge utviklingen i saken på europeisk nivå, kan du ta del i arbeidet til Den europeiske kommisjonen om endringer i sommertiden og i Inserm sine anbefalinger om døgnrytmen.
