November på France 2: Jakten etter terrorangrepene – vår anmeldelse

Av Julie de Sortiraparis, Manon de Sortiraparis · Oppdatert 27. oktober 2026 kl. 18:34
France 2 sender Novembre søndag 8. november 2026 kl. 21.10. Cédric Jimenez følger etterforskningen etter terrorangrepene 13. november 2015, med Jean Dujardin, Sandrine Kiberlain og Anaïs Demoustier. Les vår anmeldelse.

Novembre skildrer antiterroretterforskningen i de fem dagene etter attentatene 13. november 2015. Filmen av Cédric Jimenez sendes på France 2 søndag 8. november 2026 kl. 21.10, med Jean Dujardin, Sandrine Kiberlain og Anaïs Demoustier. Perspektivet er rettet mot jakten på gjerningspersonene bak angrepene.

Spillefilmen hadde premiere i Frankrike 5. oktober 2022 og ble vist utenfor konkurranse under Cannes-festivalen 2022. Olivier Demangel står for manuset sammen med Cédric Jimenez, som igjen samarbeider med Jean Dujardin etter La French.

I anmeldelsen vår, publisert i forbindelse med kinopremieren, skrev vi:

En Jean Dujardin som minner om Gilles Lellouche – de to ser ut til å smelte sammen mer enn noen gang – spiller høyrehånden, naturligvis på høykant med tanke på hendelsene, til sjefen for underavdelingen for antiterror (Sandrine Kiberlain). Helt fra filmens første scene – ren action, som til syvende og sist gjentar den berømte scenen fra Bac Nord i etasjene i en bygård i Marseille, her flyttet til Hellas – legger filmen seg på et hektisk tempo som den holder gjennom hele Novembre, akkompagnert av dype basslyder og konstant, febrilsk musikk à la en amerikansk blockbuster, Jimenez’ nye nisje. Det er enkelt: Dujardin sier ikke en eneste setning uten å rope eller skjelle ut noen. 

Overfor ham står en Sandrine Kiberlain med jernhånd i fløyelshanske, selv om hun er helt utslitt, og en Anaïs Demoustier som går helhjertet inn i rollen, men gjør som hun vil helt til hun ikke lenger følger noen prosedyrer – hun kan trøste seg med at også enkelte politiaksjoner som følger reglene, virker litt tomme. Så har vi Lyna Khoudri, gripende i sin presisjon og sårbarhet, som stjeler showet i den ikke fullt så enkle rollen som det unge vitnet med nære bånd til Hasna Aït Boulahcen. Hun bidro til å finne frem til sistnevntes fetter, Abdelhamid Abaaoud, i Saint-Denis, og livet hennes ble ødelagt på grunn av dette samarbeidet. Den franske staten nektet henne først status som beskyttet vitne, en status som den gang var forbeholdt angrende lovbrytere. 

Spenningen er utvilsomt til stede. Novembre, drevet frem av en intenst og dynamisk klipperytme, er effektiv underholdning, og tiden flyr. Men Jimenez utelater en viktig del av 13. november-angrepene, både innenfor og utenfor veggene til SDAT: følelsen som gikk gjennom marg og bein på oss alle den kvelden, og det fortsatt sterke traumet. 

Politiarbeidet er selvsagt høyst rosverdig, og Jimenez’ valg om å ikke vise noen av angrepene – og dermed unngå skitten sensasjonslyst – og bare fortelle om fakta, møter, telefoner som aldri slutter å ringe, aksjoner og ordre som ropes ut, er et valg som alle andre. Men denne skjeve fremstillingen skaper et visst ubehag, fordi den står så løsrevet fra lamslåttheten – som var høyst reell – som millioner av franskmenn følte, enten de ble berørt direkte eller indirekte. Det samme gjelder Jimenez’ rollefigurer, som vi ikke får vite noe om: bare fornavn og kropper redusert til uniformer, en funksjon eller en plass foran en dataskjerm, og ikke noe mer. Ingen innsats eller noe ønske om å fortelle oss mer om disse kvinnene og mennene som gjorde alt og ga alt for å beskytte Frankrike. 

Også ofrene og de overlevende får bare en tanke, bortsett fra noen få, gripende samtaler ved sykesengen deres på sykehuset. For Jimenez står politiarbeidet i dagene etter angrepene ved Stade de France, Bataclan og de parisiske uteserveringene i sentrum; det lille maurtuet av antiterrorfolk som er i full sving; og jakten på de skyldige i Paris’ gater, på veiene mot Belgia og helt inn i skogholtene i Seine-Saint-Denis. De autentiske fotografiene som brukes i filmen – av Abdelhamid Abaaoud og de andre terroristene som ikke spilles av skuespillere – forankrer Novembre i en virkelighet der alle sider ved denne dramatiske natten må behandles med respekt, også følelsene. 

Å tenke at en nasjonal tragedie av slike dimensjoner, som fortsatt ligger så nær i tid, kan oppsummeres i en hardtslående actionfilm, gjør at vi til slutt får lyst til å se dokumentaren 13 Novembre : Fluctuat Nec Mergitur på nytt, for å minnes dybden og sårbarheten hos alle som var involvert den natten, både ofre og helter. 

Anmeldelse skrevet av Manon

Vil du lese mer? Se også vårt utvalg av filmer, serier og programmer på TV denne uka, guiden vår til nye filmer og serier på alle strømmetjenestene og dagens utvalg: Hva kan du se på strømmetjenestene i dag?.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.

Nyttig informasjon

Datoer og timeplaner
Den 8. november 2026

× Omtrentlige åpningstider: Ta kontakt med etablissementet for å få bekreftet åpningstidene.