The Dog Stars på kino: vår mening om Ridley Scotts film

The Dog Stars, Ridley Scotts nyeste film, har kinopremiere i Frankrike 26. august 2026. Basert på romanen La constellation du chien av Peter Heller, er dette en postapokalyptisk fortelling som samler Jacob Elordi, Josh Brolin, Margaret Qualley, Guy Pearce, Benedict Wong og Allison Janney.

Historien følger Hig, en pilot som overlever på en isolert flyplass sammen med Bangley, en erfaren overlevende. Når en radiosending antyder at andre mennesker kanskje har overlevd et annet sted, bestemmer Hig seg for å forlate den relative tryggheten i tilfluktsrommet deres for å prøve å finne ut hvor det kommer fra.

Hva bør man forvente seg foran The Dog Stars? Sannelig ikke to timer med tidspress i et ødelagt Amerika. Ridley Scott tar seg tid, følger noen overlevende og lar et helt enkelt spørsmål henge i luften: finnes det fortsatt noe annet der ute? Resultatet er en film langsommelig, ettertenksom, men overraskende fengende, båret fram av en spesielt rørende Jacob Elordi.

• Les også
• De beste kinoene i Paris

Tilpasset fra Peter Hellers roman The Dog Stars følger Hig, en overlevende etter en pandemi som bor på en flyplass sammen med Bangley, spilt av Josh Brolin. Begge har funnet en måte å klare seg i denne nye verdenen, men ikke nødvendigvis en måte å leve i den. Bangley, en erfaren overlever, virker helt hjemme i et samfunn der man må beskytte sitt territorium og være på vakt mot alt. Hig drømmer fortsatt om noe mer: å finne andre mennesker, et hjem, en familie, en framtid som ikke bare handler om å våkne til en ny dag.

Dette ønsket er uatskillelig fra sorgen som preger karakteren. Hig har mistet sin kone og bærer fortsatt skyldfølelsen over at han måtte ta livet av henne da hun var syk. Han vender jevnlig tilbake til huset de bodde i sammen, ute av stand til helt å bryte lenken til det livet som er borte. Veldig tydelig til stede på lerretet i en film som tross alt har få personer, formidler Jacob Elordi smerten på et øyeblikk. Uten å overdrive gir han Hig en sårbarhet som gjør det mulig å forstå hvorfor tanken på et annet sted blir så viktig for ham.

Det er også det som gjør filmens tempo lettere å fordøye. La oss være tydelige: The Dog Stars tar seg god tid, og det kan gå lange strekker uten at noe objektivt skjer. Likevel legger ikke kjedsomheten seg som en tykk tåke. Vi vil vite hvor Hig skal, hva han vil oppdage, og ikke minst om det fortsatt finnes et spor av sivilisasjon et sted. Det ukjente blir den drivende motoren i historien. Mer enn en spenning bygget på konstant fare, skaper Ridley Scott en forventning: en verden som kanskje er annerledes enn den Hig har blitt innesperret i.

Denne reisen er også en anledning til å kjenne filmens skapere sans for romslige bilder. Flyvningene fra Cessnaen, fjellene, skogene og de vide landskapene gir noen av filmens vakreste bilder. I byene og i de øde områdene tar vegetasjonen over, og dyrelivet er tallrikt. Regien søker ikke å pynte ruinene; den leker i stedet med kontrasten mellom steder preget av katastrofen og det omkringliggende naturlige landskapet som fortsatt eksisterer rundt dem.

Denne roen gjør det desto tydeligere når filmen plutselig skifter tone.

The Dog Stars inneholder få store actions-scener, men noen setter varige spor.

Uten å avsløre hva Hig møter under reisen, gir et stopp i Grand Junction spesielt sterke visjoner,

mens et nattlig angrep plutselig skyver filmen inn i en kaotisk og nesten animalsk vold.

Scott finner da en nesten kroppslig kraft i spillet: roen forsvinner på et blunk, og trusselen virker å kunne dukke opp overalt.

Siden disse sekvensene er intermittent, beholder de all sin effekt.

Men kjernen i filmen ligger et annet sted, blant annet i forholdet som vokser fram mellom Hig og Cima, spilt av Margaret Qualley. Duoen fungerer med en mykhet og varme som skaper kontrast til universet rundt dem. Deres nærhet blir desto mer rørende siden hver av dem fortsatt er dypt knyttet til personen de har mistet. The Dog Stars unngår dermed å fremstille en ny kjærlighet som en måte å slette den gamle på. Filmen handler heller om muligheten til å fortsette å elske de som er borte, samtidig som man etter hvert våger å knytte seg til noen andre igjen.

Denne filmen vil ikke appellere til alle. Seere som forventer en konstant spenstig overlevelseshistorie, masse action eller et plott som stadig får nytt driv, kan finne hele verket litt langsomt og lite hendelsesrikt. På den annen side vil de som liker ettertenksomme fortællinger, storslått natur, melankolske karakterer og historier der følelsene teller mer enn stadig nye påfunn, få mye mer ut av den.

The Dog Stars krever derfor at vi justerer forventningene litt: det er ikke en spektakulær postapokalypse i klassisk forstand, men en reisefilm om sorg og håp. Langsomheten kan dele publikummet, men skjønnheten i enkelte bilder, de få voldelige utbruddene, og ikke minst den rørende tilstedeværelsen til Jacob Elordi holder nysgjerrigheten oppe om hva som venter Hig ved veiens ende.

For å få mest mulig ut av kinobesøket, sjekk ut biografene i august, oppdag thrillere og drama som går på kino og finn ut hvilken film du bør se i dag.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.