Den Pont Notre-Dame er kanskje ikke Like berømt som noen andre parisiske broer, men historien dens fører oss tilbake til Paris’ egentlige opprinnelse. På stedet lå sannsynligvis allerede i antikken den romerske Grand-Pont, som gjorde det mulig for den nord–sør-linjen i Lutèce å krysse Seinen i forlengelsen av Petit-Pont.
Etter normannernes invasjoner blir historien om overgangene på dette stedet vanskeligere å følge. I Middelalderen dukker blant annet et treverkspassasje kjent under navnet Planches-Mibray, som ble ført bort av vannet i 1406. Noen år senere, den 31. mai 1413, Karl VI deltar symbolsk i starten av byggingen av en ny bro ved å slå i sin første påle.
Ferdigstilt i 1421, denne første Notre-Dame-bruen er laget av tre og bærer rundt omkring seksti hus, tretti på hver side, hvor blant annet våpenmakere og bokhandlere finner tilhold. En bemerkelsesverdig egenskap for den gangen: disse husene hadde allerede romerske tall som husnummer.
Å bo rett over Seinen er ikke uten risiko. Den 28. oktober 1499 kollapser broen, hvis dårlige tilstand hadde blitt varslet, brått sammen med husene den bærer. Gjenoppbyggingen ble raskt besluttet, og en ny konstruksjon, denne gangen i stein, ble reist mellom 1501 og 1512. Også den tar imot rekker av hus og butikker. Notre-Dame-broen blir dermed en svært trafikkert handelspassasje og får til og med flere kongelige prosesjoner til å passere ved de høytidelige inntogene i Paris.
På slutten av 1700-tallet endres broens utseende radikalt. Fjerningen av husene ble besluttet allerede i 1769 under Louis XV, men man måtte vente til 1786, under Louis XVI, før de faktisk forsvant. Parapetene og fortauene ble da anlagt. Under den den franske revolusjonen, endret også broens navn seg, og den fikk i en periode navnet Pont de la Raison.
Arbeidet fra 1500-tallet havner også i glapp i 1800-tallet. Et nytt brue bygges på stedet midt på århundret, men utformingen skaper raskt problematiske passasjer for fartøy på Seinen. Buene og støttepunktene gjør passasjen trang og farlig for båtene, og ulykkene øker, til det punkt at losene gir det det dystre tilnavnet "Djevelens bru".
For å forbedre navigasjonen ble broen nok en gang ombygd tidlig på 1900-tallet. Den metalliske hovedbuen på dagens Notre-Dame-brue tas i bruk i 1919, etter en utforming tilknyttet ingeniøren Jean Résal, også kjent for arbeidet med Pont Mirabeau og Pont Alexandre III. Det er denne konstruksjonen vi fortsatt krysser i dag for å komme til Île de la Cité!
Datoer og timeplaner
Neste dager
LØRDAG :
av 00:00 har 23:59
søndag :
av 00:00 har 23:59
mandag :
av 00:00 har 23:59
tirsdag :
av 00:00 har 23:59
onsdag :
av 00:00 har 23:59
TORSDAG :
av 00:00 har 23:59
fredag :
av 00:00 har 23:59
Plass
Notre-Dame-broen
Pont Notre-Dame
75004 Paris 4
Ruteplanlegger



















