Visste du det? Hvor er den største karyatiden i Paris, og hva er dens historie?

Karyatiden i 57 rue Turbigo er en arkitektonisk perle som er lite kjent for allmennheten. Denne kvinneskulpturen fra 1859, som støtter en gesims på fasaden av en bygning, er den høyeste i Paris. Den ble tegnet av arkitekten Auguste Emile Delange, og dens opprinnelse og betydning er den dag i dag et mysterium.

Karyatider er en type statue, vanligvis av hunkjønn, som brukes i stedet for en søyle eller pilaster for å støtte en gesims eller balkong på hodet eller med hendene. Det finnes et stort antall karyatider i Paris, særlig i bydelene Grands Boulevards og Garnier Opera. Det finnes mer enn 500 av dem i hovedstaden, og de symboliserer verdier som kjærlighet, rikdom og lidenskap.

Karyatiden i 57 rue Turbigo er over tre etasjer høy, noe som gjør den til byens høyeste. De store vingene får den til å se ut som en beskyttende engel som våker over Arts et Métiers-krysset. Med en kvist myrra i venstre hånd kan hun henspille på de esoteriske mysteriene i Eleusis, en gammel gresk myte.

Karyatiden har fått tilnavnet "den bisarre engelen", "ånden" eller "kvinnen med vesken" på grunn av den lille vesken hun holder i høyre hånd. Den surrealistiske forfatteren Raymond Queneau antydet at en av beboerne i bygningen hadde vunnet i lotto og ønsket å hylle en engel han hadde sett i drømme.

Visste du det?

Karyatidene har røtter tilbake til den greske antikken. Ifølge den romerske arkitekten Vitruvius går karyatidenes opprinnelse tilbake til avstraffelsen av innbyggerne i Karyes, en by på Peloponnes. Karyes hadde alliert seg med perserne mot de andre greske byene. Etter grekernes seier over perserne ble innbyggerne i Karyes straffet: mennene ble henrettet og kvinnene gjort til slaver. Til minne om denne straffen erstattet datidens arkitekter søylene i offentlige bygninger med statuer som forestilte kvinnene i Karyes, og slik oppsto karyatidene.
Det er også interessant å merke seg at det finnes mannlige karyatider som kallesatlantider. De har fått navnet sitt fra Atlas, titanen i gresk mytologi som er dømt til å bære hele verden på sine skuldre. Selv om de er mindre vanlige enn de kvinnelige karyatidene, kan man finne atlantidene på enkelte bygninger, noe som gir arkitektoniske fasader et preg av mangfold og balanse.
Til slutt har vi en annen anekdote om mote under Second Empire, foreviget av karyatiden på rue Turbigo. Statuen har på seg en plissert kjole som minner om krinolinekjolene som var på moten på den tiden. Disse kjolene var laget av draperte stoffer og voluminøse underkjoler som ble holdt oppe av hestehår, derav navnet "krinoline". Karyatiden er dermed et kunstnerisk og historisk vitnesbyrd om den parisiske moten på midten av 1800-tallet.

Dette forbløffende kunstverket ligger bare et steinkast fra Musée des Arts et Métiers i Paris' 3. arrondissement og er vel verdt et besøk. Ikke nøl med å løfte blikket mot dette eksepsjonelle monumentet og beundre denne gigantiske karyatiden som trosser tiden og elementene.

Visste du det? Hvor er den største karyatiden i Paris, og hva er dens historie?

Visste du det?

Dagbok

_